2 Krønikebok 6:29
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og trygler om nåde for ditt ansikt i dette huset,
34Du må høre i himmelen og tilgi synden til ditt folk Israel, og føre dem tilbake til det landet du ga deres fedre.
35Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tukta dem,
36da må du høre i himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israel synden og lære dem den gode veien de skal vandre på, og du må gi regn over ditt land som du har gitt dine folk til arv.
37Når det er hungersnød i landet, pest, kornsot, rust, gresshopper eller biller; når fienden belager dem i noen av portene i landet; når det er noen plage eller sykdomsangrep,
38enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,
39da må du høre i himmelen, din bolig, og tilgi og gripe inn og gi hver og en av dine etter deres veier, du som kjenner deres hjerter. For du alene kjenner menneskenes hjerter.
24hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,
25så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem,
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
28Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann eller meldugg, gresshopper eller fiender som angriper byene i landet, hvilken som helst plage eller sykdom,
30da hør fra himmelen, din bolig, og tilgi. Gi hver enkelt etter hans veier, så mye du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.
37Og de tenker etter i det landet hvor de er bortført til, og omvender seg og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
38og de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet hvor de har blitt bortført, og ber vendt mot sitt land, som du ga sine fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,
39Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet.
19Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt at ditt navn skal være; hør bønnene som din tjener ber mot dette stedet.
21Hør på de ydmyke bønnene som din tjener og ditt folk Israel fremfører mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.
22Hvis noen synder mot sin neste, og det kreves en ed av ham, og eden bringes frem for ditt alter i dette huset,
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi.
31Når en mann synder mot sin neste, og han pålegges en ed for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset,
9Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss.
32Og hvis en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og han kommer og ber mot dette huset,
33så hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, liksom ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender, på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og dette huset jeg har bygget for ditt navn,
35så hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og gjør rett mot dem.
52La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshopper å fortære landet, eller sender pest blant folket,
14Og mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg, ber til meg, søker mitt ansikt og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og helbrede deres land.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnene som blir bedt på dette stedet.
42for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43da må du høre i himmelen, din bolig, og gjøre alt det den fremmede ber til deg om, slik at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk går ut til krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,
45da må du høre i himmelen deres bønn og deres kallelse om nåde, og gi dem rett.
47men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,'
48og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, dem som førte dem i fangenskap, og de ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har utvalgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn,
49da må du høre deres bønn og deres kallelse om nåde i himmelen, din bolig, og gi dem rett.
6La ditt øre være åpent og dine øyne se, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber dag og natt for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner deres synder, som vi, Israels barn, har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
12Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.
13Salomo laget et bronsealter og plasserte det i midten av forgården. Det var fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt. Han stod på det, bøyde seg på knærne foran hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.
54Da Salomo hadde avsluttet å be og trygle om nåde til Herren med alle disse bønnene og kallene om nåde, reiste han seg fra foran Herrens alter, hvor han hadde ligget på kne med hendene løftet mot himmelen.
16Herre, vår Gud, alt dette rike beløpet som vi har gjort rede til å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
17Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
59Må de ord jeg har bedt for Herrens ansikt være nær vår Gud dag og natt, så han gir rett til sin tjener og sitt folk Israel, etter hver dags behov,
22Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: 'Jeg vil bygge deg et hus.' Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.