2 Kongebok 23:22
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne styrte Israel, heller ikke i hele tiden med Israels konger og Judas konger.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne styrte Israel, heller ikke i hele tiden med Israels konger og Judas konger.
Det var ikke holdt en slik påske siden de dagene da dommerne dømte Israel, heller ikke i alle de dagene da Israels konger og Judas konger regjerte.
For en slik påske hadde ikke vært feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
En slik påske ble ikke feiret fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Det hadde ikke vært feiret påske slik siden dommerne dømte Israel, ikke i løpet av alle dager til Israels konger, eller Judas konger;
Det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommernes dager, som dømte Israel, og i alle dager for Israels og Judas konger.
En slik påskefeiring var ikke blitt holdt siden dommernes dager, som dømte Israel, eller i alle kongenes dager i Israel og Juda.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
Sannelig, fra Israels dommere til Israels konger, og til Juda-kongene, hadde det aldri blitt holdt en slik påske.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
En slik påske hadde ikke blitt holdt fra de dager dommerne dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
For no Passover like it had been observed since the days of the judges who ruled Israel, or throughout all the days of the kings of Israel and Judah.
For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Thi der var ikke holdt som denne Paaske fra Dommernes Dage af, som dømte Israel, og i alle Israels Kongers og Judæ Kongers Dage.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Det har ikke vært holdt en slik påske siden dommerne dømte Israel, verken i Israels kongers eller i Judas kongers dager.
Surely there was not held such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne ledet Israel, eller i alle kongenes tid i Israel og Juda.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne dømte Israel, og heller ikke i alle kongenes dager i Israel og Juda.
Sannelig, en slik påske hadde ikke blitt holdt fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager, eller Judas kongers dager.
I sannhet hadde en slik påske aldri blitt feiret i alle dagene til Israels dommere og kongene i Israel eller Juda.
For there was no Easter so kepte as this, sence the tyme of the Iudges which iudged Israel, and in all the tymes of the kynges of Israel, and of the kynges of Iuda:
And there was no Passeouer holden like that from the dayes of the Iudges that iudged Israel, nor in all the dayes of the Kinges of Israel, and of the Kings of Iudah.
There was no Passouer holden lyke that from the dayes of the iudges that iudged Israel, and in all the dayes of the kinges of Israel and of the kinges of Iuda.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there hath not been made like this passover from the days of the judges who judged Israel, even all the days of the kings of Israel, and of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Truly, such a Passover had not been kept in all the days of the judges of Israel or of the kings of Israel or the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
He issued this edict because a Passover like this had not been observed since the days of the judges who led Israel; it was neglected for the entire period of the kings of Israel and Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Slik ble hele tjenesten til Herren organisert den dagen, for å feire påske og ofre brente offer på Herrens alter, i samsvar med befalingene til kong Josia.
17De israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden, og de deltok i den syv dager lange festen for usyret brød.
18Det hadde ikke blitt feiret en påske som denne i Israel fra profeten Samuels dager, og ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som den Josia, prestene, levittene og hele Juda og Israel som var til stede, samt Jerusalems innbyggere, feiret.
19Denne påsken ble holdt i det attende året av Josias regjering.
23Denne påsken ble feiret for Herren i Jerusalem i Josjias attende regjeringsår.
21Kongen befalte hele folket: 'Hold påske for Herren, deres Gud, som det er skrevet i boken om paktens forpliktelser.'
1Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse. Han inviterte alle stammene til å komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, som et uttrykk for enhet i tilbedelsen.
2Kongen, hans ledere og hele menigheten i Jerusalem bestemte seg for å holde påske den andre måneden, som et alternativt tidspunkt på grunn av situasjonen med renselse.
3De kunne nemlig ikke holde den på den vanlige tiden, fordi prestene ikke var tilstrekkelig renset, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem for å delta i feiringen.
4Dette forslaget ble godt mottatt av kongen og hele forsamlingen, som var enige om viktigheten av en enhetlig tilbedelse.
5De besluttet å sende ut en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at alle skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, ettersom mange ikke hadde hatt mulighet til å feire det tidligere.
1Josia feiret påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den 14. dagen i den første måneden, som foreskrevet.
5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, er det Herrens påske.
6Og på den femtende dagen i samme måned er det fest for Herren; i syv dager skal dere spise usyret brød.
21På den fjortende dagen i den første måneden skal dere feire påskehøytid. I syv dager skal dere spise usyret brød.
19De tilbakevendte fangene feiret påske den fjortende dagen i den første måneden, til minne om sin befrielse.
20Prestene og levittene hadde renset seg, alle som én, og de var alle rene.
2Israelittene skal holde påske på sin fastsatte tid.
3Den fjortende dagen i denne måneden, mellom kveldene, skal dere holde den til sin fastsatte tid. Dere skal gjøre det i samsvar med alle lover og forskrifter for påsken.
4Og Moses instruerte Israels barn til å holde påsken.
5Så feiret de påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, mellom kveldene, i Sinai-ørkenen. I samsvar med alt det som Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn.
4Det skal ikke finnes noe surdeig i hele ditt område i de sju dagene, og noe av det kjøttet du slakter om kvelden på den første dagen, skal ikke bli liggende igjen til morgenen.
5Du kan ikke slakte påskelammet innenfor noen av byens porter som Herren din Gud gir deg.
17For mange i forsamlingen hadde ikke renset seg, derfor måtte levittene slakte påskelammene for alle som ikke var rene, så de kunne bli helliget for Herren.
18For mye av folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, og de spiste påskelammet på en måte som ikke var i samsvar med forskriftene. Hiskia ba for dem og sa: 'Må den gode Herren tilgi alle som ønsker å komme i orden og søke ham.'
11De skal feire påske den fjortende dagen i den andre måneden, mellom kveldene. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.
12De skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein på det. De skal holde det i samsvar med alle forskriftene om påsken.
16I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal det være påske for Herren.
17På den femtende dagen i samme måned skal det være en fest. I syv dager skal det spises usyret brød.
6Slakt påskelammet og forbered det til brødrene deres, som Gud har befalt ved Moses.
1Vær oppmerksom på måneden Aviv (vårmåneden) og feir påsken til Herren din Gud, for i måneden Aviv førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
21Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: "Gå ut og hent småfe for deres familier, og slakt påskemåltidet."
25Verken før eller etter Josjia har det vært noen konge som så helhjertet vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke, etter hele Moses' lov, som ham.
28Resten av Josjias historie og alle hans gjerninger, de er skrevet i krønikene for Judas konger.
15De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene, som følte skam over situasjonen, renset seg og brakte brennofre til Herrens hus som et uttrykk for anger.
25Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og slaktofferet til påskehøytiden skal ikke bli liggende over natten til neste morgen.
26Det var stor glede i Jerusalem, for fra Salomo, Davids sønn og Israels konge, sin tid hadde ingen lignende feiring skjedd.
9Haugprestene fikk ikke komme opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød sammen med sine brødre.
27Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
10Mens Israels barn lå leir ved Gilgal, feiret de påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
47Hele Israels menighet skal holde påske.
34Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
22De feiret fest for de usyrede brødene i syv dager med glede, fordi Herren hadde gledet dem og snudd Assyrerkongens hjerte mot dem for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
33Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud.