2 Kongebok 6:15
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Og den Guds Mands Tjener stod aarle op at gjøre sig rede og gik ud, og see, da havde en Hær omringet Staden med Heste og Vogne; da sagde hans Dreng til ham: Ak, min Herre! hvorledes skulle vi gjøre det?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
And when the servant of the man of God arose early, and went out, behold, an army surrounded the city with horses and chariots. And his servant said to him, Alas, my master! what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
And the mynister of the ma of God arose early to get him vp. And as he wete forth, beholde, there laye an hoost of men aboute ye cite with horses and charettes. Then saide his childe vnto him: Alas syr, how wyll we now do?
And when the seruant of the man of God arose earely to goe out, beholde, an hoste compassed the citie with horses and charets. Then his seruant sayde vnto him, Alas master, howe shall we doe?
And when the seruaunt of the man of God rose vp early to go out: beholde, there was an hoast rounde about the towne with horses & charets: And his seruaunt sayde vnto him, Alas maister, what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
When the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. His servant said to him, Alas, my master! how shall we do?
And the servant of the man of God riseth early, and goeth out, and lo, a force is surrounding the city, and horse and chariot, and his young man saith unto him, `Alas! my lord, how do we do?'
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Now the servant of the man of God, having got up early and gone out, saw an army with horses and carriages of war all round the town. And the servant said to him, O my master, what are we to do?
When the servant of the man of God had risen early, and gone out, behold, an army with horses and chariots was around the city. His servant said to him, "Alas, my master! What shall we do?"
The prophet’s attendant got up early in the morning. When he went outside there was an army surrounding the city, along with horses and chariots. He said to Elisha,“Oh no, my master! What will we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
13Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
14Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
16Elisha svarte: "Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem."
17Elisha ba: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisha.
18Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
19Elisha sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter." Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
10Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'
11Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
12Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
13En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'
4Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
5I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
6For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
7Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
8Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne er på vei dit."
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.
30Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
9Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å omgripe Samaria.
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.
7Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
7Dine viktigste områder var fylt med vogner, og rytterne sto klare ved portene.
24Hvordan kan du da motstå en enkelt offiser blant min herres minste tjenere, når du stoler på Egypt til vogner og ryttere?
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
5Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
6De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil tenke: ‘De flykter fra oss som før.’ Da skal vi trekke oss tilbake for å få dem til å følge etter.
25Gå ikke ut på markene eller inn på veiene, for fiendens sverd er der, frykt er overalt.
1Når du går til krig mot fiendene dine og ser hester og vogner, og et folk som er sterkere enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg. Han som førte deg ut av Egypt.
10Støvet fra hans mange hester skal dekke deg, og ved lyden av ryttere, vognhjul og vogner skal dine murer skjelve når han bryter inn gjennom dine porter som en by som er erobret.
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
16De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
9Hvordan kan du da undervurdere en av de minste av min herres tjenere og stole på Egypt for hester og vogner?
32Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
19Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.
28Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
2Arameerne hadde dratt ut på tokt og ført bort en ung pike fra Israel som tjente Na'amans kone.
14Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.