2 Samuelsbok 15:2
Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom would rise early and stand beside the road to the gate. Whenever a man came with a dispute to bring before the king for judgment, Absalom would call to him and ask, 'Which city are you from?' And the man would answer, 'Your servant is from one of the tribes of Israel.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
Og Absalom stod tidlig op og stod paa Siden af Veien i Porten; og det skede, naar nogen Mand havde en Trætte, at han skulde komme for Kongen til Dom, da kaldte Absalom ad ham og sagde: Af hvilken Stad er du? og han sagde: Din Tjener er af en af Israels Stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved siden av porten. Når folk som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til dem og spurte: Fra hvilken by er du? Når de svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer,
And Absalom rose up early and stood beside the way of the gate, and it was so, that when any man who had a controversy came to the king for judgment, Absalom called to him, and said, Of what city are you? And he said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalo gat him vp allwaye early in the mornynge, and stode in the waye by the porte: and whan eny man had a matter which shulde come to the kynge for iudgment, Absalom called vnto him and sayde: Of what cite art thou? Yf he sayde then: thy seruaunt is of one of the trybes of Israel,
And Absalom rose vp early, & stoode hard by the entring in of the gate: and euery man that had any matter, & came to the King for iudgement, him did Absalom call vnto him, and sayde, Of what citie art thou? And he answered, Thy seruant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose vp early, and stoode in the place of the entring in of the gate: And euery man that had any matter and came to the king for iudgement, him did Absalom cal vnto him, and sayde: Of what citie art thou? He aunswered: Thy seruaunt is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was [so], that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city [art] thou? And he said, Thy servant [is] of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, Of what city are you? He said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
and Absalom hath risen early, and stood by the side of the way of the gate, and it cometh to pass, every man who hath a pleading to come unto the king for judgment, that Absalom calleth unto him, and saith, `Of what city `art' thou?' and he saith, `Of one of the tribes of Israel `is' thy servant.'
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom got up early, morning after morning, and took his place at the side of the public meeting-place: and when any man had a cause which had to come to the king to be judged, then Absalom, crying out to him, said, What is your town? and he would say, Your servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate. It was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, "What city are you from?" He said, "Your servant is of one of the tribes of Israel."
Now Absalom used to get up early and stand beside the road that led to the city gate. Whenever anyone came by who had a complaint to bring to the king for arbitration, Absalom would call out to him,“What city are you from?” The person would answer,“I, your servant, am from one of the tribes of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
4Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.»
5Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
6Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
23To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygninger der. Gå og sett fyr på den.» Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
10Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
8Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
25Absalom hadde innsatt Amasa i stedet for Joab som hærfører. Amasa var sønn av Jitra, en israelitt, som giftet seg med Abigal, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
4Kongen sa til dem: «Jeg vil gjøre som dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved porten, mens hele folket marsjerte ut i avdelinger på hundre og tusen.
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
4Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.
5Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
20Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
18Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer
29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
17Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25Det var ingen i hele Israel så vakker som Absalom; alle roste ham veldig mye. Fra hodet til foten kunne ingen finne feil ved ham.
29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat idet Absalom kom inn i Jerusalem.
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
9Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»