Daniel 2:31
‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’
‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’
Du, konge, så, og se: en stor billedstøtte. Denne store billedstøtten, som strålte sterkt, stod foran deg, og synet av den var skremmende.
Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
Du, o konge, så, og se en stor billedstøtte. Dette bildet, som var veldig stort, og hvis lysstyrke var enestående, stod foran deg; og utseendet var voldsomt.
Du, O konge, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis lysstyrke var enestående, sto foran deg; og formen var fryktinngytende.
Du, konge, så et stort bilde. Det store bildet, med sitt strålende skinn, sto foran deg og var fryktinngytende.
Du, kongen, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten var mektig, og dens strålende glans stod foran deg, og utseendet var fryktinngytende.
Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, mektig og med en strålende glans, stod framfor deg, og dens utseende var fryktinngytende.
O konge, du så et stort bilde – et bilde av storslått prakt – som stod foran deg med en fryktinngytende form.
Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, mektig og med en strålende glans, stod framfor deg, og dens utseende var fryktinngytende.
'Du, konge, så, og se, der var en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var meget stor, strålte med en usedvanlig glans og stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
You, O king, were watching, and behold, a great image! This image, immense and of dazzling brightness, stood before you, and its appearance was frightening.
'Du, konge, så en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var veldig og hadde ekstrem glans, stod foran deg, og dens utseende var forferdelig.'
Du, o Konge! saae, og see, der var et stort Billede, det samme Billede var stort, og Skinnet deraf var herligt for dig, og dets Udseende var forfærdeligt.
Thou, O king, sawest, and behold a great image. This great image, whose brightness was excellent, stood before thee; and the form thereof was terrible.
Du, kong, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis glans var overveldende, sto foran deg, og dets form var fryktinngytende.
You, O king, saw, and behold a great image. This great image, whose brightness was excellent, stood before you; and its form was awesome.
Thou, O king, sawest, and behold a great image. This great image, whose brightness was excellent, stood before thee; and the form thereof was terrible.
Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne bildet, som var mektig, og hvis glans var enestående, sto foran deg; og dens utseende var fryktinngytende.
Du, konge, så en stor statue. Denne statuen var stor, og dens glans var uvanlig. Den stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var mektig, og med sitt glimrende skinn, sto foran deg; og dens utseende var fryktelig.
Du, konge, så, og en stor statue var der. Denne statuen, som var svært stor, og hvis herlighet var veldig lysende, stod foran deg; dens utseende vakte frykt.
Thou kynge sawest, and beholde: there stode before the a greate ymage, whose fygure was maruelous greate, and his vysage grymme.
O King, thou sawest, and beholde, there was a great image: this great image whose glory was so excellent, stood before thee, & the forme thereof was terrible.
Thou king sawest, and beholde, there was a great image: this great image whose brightnesse was excellent, stoode before thee, and the fourme therof was terrible.
¶ Thou, O king, sawest, and behold a great image. This great image, whose brightness [was] excellent, stood before thee; and the form thereof [was] terrible.
You, O king, saw, and, behold, a great image. This image, which was mighty, and whose brightness was excellent, stood before you; and the aspect of it was awesome.
`Thou, O king, wast looking, and lo, a certain great image. This image `is' mighty, and its brightness excellent; it is standing over-against thee, and its appearance `is' terrible.
Thou, O king, sawest, and, behold, a great image. This image, which was mighty, and whose brightness was excellent, stood before thee; and the aspect thereof was terrible.
Thou, O king, sawest, and, behold, a great image. This image, which was mighty, and whose brightness was excellent, stood before thee; and the aspect thereof was terrible.
You, O King, were looking, and a great image was there. This image, which was very great, and whose glory was very bright, was placed before you: its form sent fear into the heart.
You, O king, saw, and behold, a great image. This image, which was mighty, and whose brightness was excellent, stood before you; and its aspect was awesome.
“You, O king, were watching as a great statue– one of impressive size and extraordinary brightness– was standing before you. Its appearance caused alarm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32‘Statuehodet var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av bronse,’
33Bena var av jern, og føttene var delvis av jern og delvis av leire.
34Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
35‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle kongen dens tolkning.
37‘Du, o konge, kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt kongerike, kraft, styrke og ære,’
38Og hvor enn mennesker bor, har Han gitt i din hånd markens dyr og himmelens fugler, og satt deg over dem alle – du er dette gullhodet.
39‘Etter deg skal et annet rike oppstå, svakere enn ditt, og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.’
40‘Det fjerde riket skal være sterkt som jern, for jern knuser og slår alt; og som jern som knuser alt dette, skal det knuse og bryte i stykker.’
41‘Og slik som du så føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, skal riket være delt; men det skal ha noe av jernets styrke, slik som du så jernet blandet med leire.’
42Og som tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, skal riket være delvis sterkt og delvis skrøpet.
44Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et kongerike som aldri skal ødelegges; dette riket skal ikke overlates til andre folk, men det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og det skal bestå for evig.
45‘Slik som du så at steinen ble løsrevet fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje etter dette. Drømmen er sikker, og dens tolkning er troverdig.’
28‘Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene som kom til deg på din seng, er disse:’
29Mens du lå på din seng, fylte tankene dine om hva som skulle skje i fremtiden, og Han som åpenbarer mysterier, gjorde kjent for deg hva som skal skje.’
30Men for meg ble denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har mer visdom enn noen av de levende, men for at kongen skal forstå tolkningen og kjenne tankene i sitt hjerte.
18det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
19Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'
20er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
5Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.
23Det er blitt befalt å la stubben med røttene av treet stå igjen, hvilket betyr at ditt kongerike skal bli sikret for deg når du erkjenner at himmelen styrer.
24Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
1Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han reiste den i Dura-dalen i provinsen Babylon.
2Kong Nebukadnesar sendte ut bud om å samle satrapene, høvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne og embetsmennene fra alle provinsene til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
5Til slutt ble Daniel ført frem for meg, han som fikk navnet Beltsasar etter min guds navn, og som har en hellig ånd i seg. Jeg fortalte ham drømmen.
9Det hadde vakkert, frodig løv og rikelig med frukt, og det ga mat til alle. Dyrene på marken søkte skygge under det, og fuglene under himmelen fikk hvile i dets grener. Alle skapninger fikk næring fra det.
10I synene jeg hadde mens jeg lå på mitt leie, så jeg en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen.
5Kongen svarte kaldeerne: ‘Min befaling er klar: hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens betydning, vil dere bli brakt til døden, og husene deres vil bli gjort til ruiner.’
6Men dersom dere kan gi meg drømmen og dens tolkning, vil dere motta belønning og ære fra meg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere kan også gi meg tolkningen.’
8Kongen svarte: ‘Jeg vet med sikkerhet at dere prøver å dra ut tiden, fordi dere ser at min befaling står fast.’
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
7‘Etter dette så jeg i mitt nattlige syn, og se, et fjerde dyr, som var fryktinngytende, skremmende og veldig sterkt. Det hadde store jerntenner; det fortærte og knuste, og det som var igjen, tråkket det under føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.’
6Hans kropp var som topas, hans ansikt som lynets glans, hans øyne som fakler av ild, og hans armer og ben som polert bronze. Lyden av hans ord var som lyden av en stor forsamling.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. Mennene som var med meg, så ikke synet, men stort terror falt over dem, og de løp bort og skjulte seg.
19‘Deretter ønsket jeg klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra de andre, meget fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse som fortærte, knuste og tråkket under føttene det som var igjen.’
20‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
9Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
3Kongen sa til dem: ‘Jeg har drømt en drøm, og min sjel er urokkelig inntil jeg vet hva drømmen betyr.’
17‘Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå på jorden.’
16Den sto der, men jeg kunne ikke gjenkjenne den; jeg så en skikkelse foran meg; alt var stille, og jeg hørte en stemme:
24'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
12Det er noen jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du satte til å føre tilsyn med provinsen Babylon. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har reist.
15‘Nå er vismennene og magikerne blitt ført hit foran meg for å lese denne skriften og tyde den for meg, men de kan ikke forklare betydningen.’
14Nebukadnesar spurte dem: 'Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har reist?'
4‘Det første dyret var som en løve, og det hadde ørnevinger. Jeg så hvordan vingene plutselig ble revnet av, og det ble løftet opp fra jorden og stod på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.’
20Den vær du så med de to hornene representerer kongene av Media og Persia.