Daniel 3:8
På denne tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På denne tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
På den tiden trådte noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
Da kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Derfor kom det på den tiden noen kaldeere og beskyldte jødene.
På den tiden kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
Da gikk noen babylonske menn frem og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
På den tiden nærmet også enkelte kaldeere seg og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Men straks etterpå kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
At that time, some Chaldeans came forward and maliciously accused the Jews.
På samme tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
Derfor, paa den samme Tid gik (nogle) chaldæiske Mænd frem og udsagde Beskyldninger imod Jøderne.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and accused the Jews.
Samtidig trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.
At that time certain Chaldeans came forward and accused the Jews.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and accused the Jews.
På den tiden trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På samme tid kom noen kaldeere og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Now were there certayne men off the Caldees, that went euen then and accused ye Iewes,
By reason whereof at that same time came men of the Caldeans, and grieuously accused the Iewes.
Nowe were there certayne men of the Chaldees, that went euen then, and cried out an accusation of the Iewes.
¶ Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and accused the Jews.
Therefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Therefore at that time drawn near have certain Chaldeans, and accused the Jews;
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
At that time certain Chaldaeans came near and made a statement against the Jews.
Therefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Now at that time certain Chaldeans came forward and brought malicious accusations against the Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han reiste den i Dura-dalen i provinsen Babylon.
2Kong Nebukadnesar sendte ut bud om å samle satrapene, høvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne og embetsmennene fra alle provinsene til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Så kom satrapene, høvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsene og samlet seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist. De stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde reist.
4Da ropte en herold høyt: 'Dere befales, folkeslag, nasjoner og tungemål, kom hit!'
5Så snart dere hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og alle mulige musikkstykker, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist.
6Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i en brennende ildovn.
7Da alle folkeslag, nasjoner og tungemål hørte lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen og andre musikkstykker, falt de ned og tilbad gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
9De sa til kong Nebukadnesar: 'Kongen leve evig!'
10Du, konge, har gitt en befaling om at alle som hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og alle slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
11og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i en brennende ildovn.
12Det er noen jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du satte til å føre tilsyn med provinsen Babylon. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har reist.
13Da ble kong Nebukadnesar fylt av harme og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres frem. Derfor ble disse mennene ført frem for kongen.
14Nebukadnesar spurte dem: 'Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har reist?'
15Hvis dere nå er villige til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget når dere hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og all slags musikk, er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den Gud som kan redde dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: 'Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.'
6I begynnelsen av Ahasverus' regjeringstid skrev de en klage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
18Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt for å få dem hentet, brakte øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
1I det tredje året av Jojakims regjering som konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
2Herren overgav Jojakim, kongen av Juda, og noen av gjenstandene fra tempelet, til ham. Han brakte dem til Sinear, til sitt gudshus, og plasserte gjenstandene i sin guds skattkammer.
3Kongen befalte Ashpenaz, øverste hoffmann, å hente noen av Israels barn, både av kongeætten og av de adelige.
28Nebukadnesar talte og sa: 'Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og fridd sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og overgav sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt sin egen Gud.'
29Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller tungemål som sier noe dårlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker og deres hus skal gjøres til en ruinhaug, for det finnes ingen annen Gud som kan redde slik.'
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
26Nebukadnesar kom nærmere døren til den brennende ildovnen og ropte: 'Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av Den Høyeste Gud, kom ut og kom hit!' Så kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
2Da befalte kongen at magikere, trollmenn og kaldeere skulle bli tilkalt for å fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og stilte seg fremfor kongen.
28Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Nebukadnesar, konge, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.'
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.
7Synene jeg så mens jeg lå på mitt leie, var av et stort tre midt på jorden, og dets høyde var svimlende.
22Fordi kongens befaling var streng og ovnen var meget varm, drepte flammene de mennene som hadde kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego inn.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: 'Sendte vi ikke tre menn bundet inn i ilden?' De svarte og sa til kongen: 'Jo, konge.'
6Blant disse var det fire unge menn fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
3Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
7Kongen Kyros frigjorde også alle redskapene fra Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut fra Jerusalem og plassert i sitt tempel.
8Kyros, kongen av Persia, fikk dem overlevert ved Mithredats hånd, skattmesteren, og ga dem til Sjesjbassar, høvdingen for Juda.
13Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
28Dette var antallet mennesker som Nebukadnesar tok i eksil: i det syttende året, 3023 jøder.
10På den tiden ankom Nebukadnesars tjenere til Jerusalem, og byen ble omringet.
19Da ble Nebukadnesar fylt av harme, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp syv ganger mer enn vanlig.
20Han befalte noen av sine sterkeste menn i hæren om å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
7Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene fra Guds hus til Babel og plasserte dem i templet til sin gud der.
11Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
5Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
3Kongens tjenere som var ved porten, spurte Mordekai: Hvorfor ignorerer du kongens ordre?
12Dette gjorde kongen rasende og fylt med vrede, så han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle avskaffes.
1Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
5Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.