5 Mosebok 1:9

GT, oversatt fra Hebraisk

På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:18 : 18 Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
  • 4 Mos 11:11-14 : 11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?» 12 Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!» 14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg.
  • 4 Mos 11:17 : 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?

    13Velg vise, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

  • 81%

    12Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?

    13Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»

    14Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg.

  • 10Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er som himmelens stjerner i mengde.

  • 74%

    18På den tiden befalte jeg dere om alle de befalingene og lovene dere skal følge.

    19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.

    20Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

  • 74%

    42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.

    43Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.

  • 18Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.

  • 73%

    31I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.

    32Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.

    33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 72%

    22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.

    23Det virket som en god plan for meg, så jeg valgte tolv menn fra dere, en mann fra hver stamme.

  • 37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

  • 72%

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

    24Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.

  • Jos 1:5-6
    2 vers
    72%

    5Ingen skal kunne stå opp mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal aldri svikte deg eller forlate deg.

    6Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.

  • 23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:

  • 71%

    21Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.

    22For jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal krysse over og ta i eie det gode landet.

  • 19Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

  • 11Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'

  • 18Jeg befalte dere på den tiden og sa: 'Herren deres Gud har gitt dere dette landet som arv. Alle krigere skal gå bevæpnet foran deres brødre, Israels barn.'

  • 8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.

  • 17talte Herren til meg:

  • 71%

    9Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle de som undertrykte dere. Jeg drev dem bort fra dere og gav dere deres land.

    10Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'

  • 26Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'

  • 10Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere førti år i ørkenen, for at dere skulle ta landet til amorittene som deres eget.

  • 16Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»

  • 17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 3Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 8Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

  • 9For Herren har drevet ut store og mektige nasjoner for dere, og til denne dag har ingen kunnet stå imot dere.

  • 15Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."

  • 69%

    26Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.

    27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 13Herren sa videre til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'