5 Mosebok 32:19
Og Herren så det og forkastet dem, drevet frem av harm over sine sønner og døtre.
Og Herren så det og forkastet dem, drevet frem av harm over sine sønner og døtre.
Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.
HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.
Herren så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre krenket ham.
Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham.
Da Herren så det, avskydde han dem, på grunn av sinne fra hans sønner og døtre.
Og Herren så det og ble vred på grunn av sine sønners og døtres fornærmelser.
Da Herren så det, avviste han dem, fordi hans sønner og døtre vakte harme.
Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse.
Da HERREN så det, avskyrte han dem, på grunn av den provokasjon de rettet mot sine sønner og døtre.
Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse.
Herren så det og foraktet dem, provosert av sine sønner og døtre.
The LORD saw this and despised them out of His anger at His sons and daughters.
Da Herren så det, forkastet han dem, for hans sønner og døtre gjorde ham sint.
Og Herren saae det og blev vred for sine Sønners og Døttres Fortørnelses Skyld.
And when the LORD saw it, he abhorred them, because of the provoking of his sons, and of his daughters.
Da Herren så det, avskydde han dem, fordi hans sønner og døtre utfordret ham.
And when the LORD saw it, he abhorred them, because of the provoking of his sons, and of his daughters.
And when the LORD saw it, he abhorred them, because of the provoking of his sons, and of his daughters.
Yahweh så det, og foraktet dem, på grunn av hans sønners og døtres provokasjon.
Og Jehova så det og foraktet det - på grunn av provokasjonen fra Hans sønner og Hans døtre.
Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme.
Og Herren så med avsky på sitt folks misgjerning, han så på sine sønners og døtres ondskapsfulle handlinger.
And Jehovah saw [it], and abhorred [them], Because of the provocation of his sons and his daughters.
And when the Lorde sawe it, he was angre because of the prouokynge of his sonnes and doughters.
And whan the LORDE sawe it, he was moued vnto wrath ouer his sonnes and his doughters.
The Lorde then sawe it, and was angrie, for the prouocation of his sonnes and of his daughters.
The Lorde therfore sawe it, and was angry: because of the prouokyng of his sonnes and his daughters.
¶ And when the LORD saw [it], he abhorred [them], because of the provoking of his sons, and of his daughters.
Yahweh saw [it], and abhorred [them], Because of the provocation of his sons and his daughters.
And Jehovah seeth and despiseth -- For the provocation of His sons and His daughters.
And Jehovah saw `it', and abhorred `them', Because of the provocation of his sons and his daughters.
And Jehovah saw [it], and abhorred [them], Because of the provocation of his sons and his daughters.
And the Lord saw with disgust the evil-doing of his sons and daughters.
Yahweh saw [it], and abhorred [them], because of the provocation of his sons and his daughters.
A Word of Judgment But the LORD took note and despised them because his sons and daughters enraged him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli; for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
21De har gjort meg jaloux med det som ikke er gud, de har provosert meg med sine tomme avguder; derfor vil jeg vekke deres jalousi med et folk som ikke er et folk, tirre dem med en tåpelig nasjon.
58De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder.
59Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
39De ble urene gjennom sine gjerninger, ved sine handlinger drev de hor.
40Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv.
16De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; med vederstyggelige ting provoserte de ham.
16Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
18Du forsømte klippen som fødte deg, og du glemte Gud som ga deg form.
20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
5De har handlet urettferdig og er ikke hans barn; de er en vrang og forvirret slekt.
18For Herren vil se det og mislike det; han vil snu sin vrede bort fra ham.
9Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
17På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
18Da vil jeg skjule mitt ansikt på den dagen for alt det onde de har gjort ved å vende seg til fremmede guder.
17De brant sine sønner og døtre i ild, drev med spådomskunster og varsler, og solgte seg selv til å gjøre hva som var ondt i Herrens øyne for å fornærme ham.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
20Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.
32Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
17Slik ble de unge menns synd meget stor for Herren, for de viste forakt for Herrens offergaver.
21Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
9Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
14Se, nå har dere reist dere i strid mot deres fedre, en ung generasjon av syndere som vil forsterke Herrens vrede mot Israel.
8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
14Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
27For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra sin ungdom. Israels barn har bare tirret meg med deres henders gjerninger, sier Herren.
31Du skal ikke gjøre slik mot Herren din Gud. For alt det Herren hater, og som han avskyr, har de gjort mot sine guder. Også sine sønner og døtre har de brent i ilden for sine guder.
2Herren har vært sterkt sint på fedrene deres.
17På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har provosert min vrede helt fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypt til denne dag.
50De ble hovmodige og begikk avskyeligheter for mitt ansikt. Derfor fjernet jeg dem da jeg så det.
7Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.
16Når du tar av deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med sine guder, vil de få dine sønner til å drive hor med sine guder.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
37Han skal si: 'Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos,'
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres ære til skam, og de vil bli ydmyket over sine handlinger.
15All deres ondskap er i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørere.
29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å avvise frykten for Herren,
11De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem.
20Du tok også dine sønner og døtre som du hadde født meg, og ofret dem som mat til avgudene. Var din utukt ikke nok?
24Nei, mine sønner, det er ikke godt det ryktet jeg hører, at dere fører Herrens folk til synd.
17For ugudelighet brenner som ild; den fortærer torner og tistler, og antenner buskene i skogen, som hoper seg opp i røykskyer.
16For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter, og de vanhelliget mine sabbater, fordi deres hjerter fulgte etter avgudene.
25Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.