Esters bok 5:2
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde i hans øyne, og han rakte gullsepteret ut fra hånden mot henne. Ester nærmet seg og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde i hans øyne, og han rakte gullsepteret ut fra hånden mot henne. Ester nærmet seg og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen fikk øye på dronning Ester der i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut mot Ester gullsepteret han hadde i hånden. Da gikk Ester fram og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret som han hadde i sin hånd. Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen strakte ut det gyldne scepteret mot Ester. Så kom Ester nærmere og rørte ved spissen av scepteret.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, vant hun hans gunst, og kongen rakte gullstaven ut mot henne. Esther nærmet seg og rørte ved staven.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden. Ester nærmet seg og rørte ved enden av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther stå i gården, fant han henne behagelig, og han rakte ut den gyldne septeret han holdt i hånden. Esther nærmet seg da og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som var i hans hånd mot Ester. Da nærmet Ester seg og rørte ved toppen av septeret.
As soon as the king saw Queen Esther standing in the courtyard, she found favor in his eyes. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, so Esther approached and touched the tip of the scepter.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden mot Ester. Ester nærmet seg og rørte toppen av septeret.
Og det skede, der Kongen saae Esther, Dronningen, staae i Forgaarden, da fik hun Naade for hans Øine, og Kongen udrakte til Esther Guldspiret, som var i hans Haand; da kom Esther frem og rørte ved Spidsen paa Spiret.
And it was so, when the king saw ther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to ther the golden sceptre that was in his hand. So ther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så henne, dronningen, stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut mot henne den gylne septeret som han hadde i hånden. Så nærmet hun seg og rørte ved toppen av septeret.
And it was so, when the king saw Queen Esther standing in the court, that she found favor in his sight. And the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
And whan the kynge sawe Hester the quene stodinge in the courte, she founde grace in his sighte. And ye kynge helde out the golde cepter in his hade towarde Hester. So Hester stepte forth, and touched the toppe of ye cepter.
Then he lift vp his face, that shoane with maiestie, and looked fiercely vpon her: therefore the Queene fell downe, and was pale and faint and leaned her selfe vpon the head of the mayde that went with her.
And when the king sawe Esther the queene standing in the court, she founde grace in his sight: And the king held out the golden scepter that was in his hand: So Esther stept foorth and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, [that] she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that [was] in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
It was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the scepter.
and it cometh to pass, at the king's seeing Esther the queen standing in the court, she hath received grace in his eyes, and the king holdeth out to Esther the golden sceptre that `is' in his hand, and Esther draweth near, and toucheth the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And when the king saw Esther the queen waiting in the inner room, looking kindly on her he put out the rod of gold in his hand to her. So Esther came near and put her fingers on the top of the rod.
When the king saw Esther the queen standing in the court, she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther came near, and touched the top of the scepter.
When the king saw Queen Esther standing in the court, she met with his approval. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, and Esther approached and touched the end of the scepter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Og Ester satte Mordokai over Hamans hus.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
5Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
1På den tredje dagen kledde Ester seg i sitt kongelige antrekk og stilte seg i gården i kongens palass, rett foran inngangen til kongens hall.
13Når den unge kvinnen gikk inn til kongen, ble alt hun ønsket, gitt henne å ta med fra kvinnenes hus til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til den andre delen av kvinnenes hus, under oppsyn av Sjashgaz, kongens hoffmann, som vokter av medhustruene. Hun kom ikke tilbake til kongen med mindre han var spesielt fornøyd med henne og kalte henne ved navn.
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkelen til Mordekai som hadde tatt henne til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens hoffmann og vokteren av kvinnene, anbefalte. Ester vant alles velvilje som så henne.
16Ester ble tatt til kong Ahasverus' kongelige bolig i det tiende måneden, måneden tebet, i det syvende året av hans regjeringstid.
17Kongen elsket Ester mer enn noen av de andre kvinnene, og hun vant hans gunst mer enn noen av de andre jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, en fest til ære for Ester. Han erklærte en fridag for provinsene og ga gaver med kongelig sjenerøsitet.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
3Kongen sa til henne: 'Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.'
4Ester svarte: 'Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det viktige gjestebudet som jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere, hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
6Mens de drakk vin under gjestebudet, sa kongen til Ester: 'Hva ønsker du? Det skal gis deg. Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det bli utført.'
7Ester svarte: 'Min bønn er som følger:'
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å svare på min bønn, la kongen og Haman komme til det gjestebudet jeg skal forberede for dem i morgen. Da vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
8Da kongens befaling og lov ble kjent, ble mange unge kvinner samlet til slottet i Susa og overgitt til Hegai, kvinnestyreren; også Ester ble brakt til kongens hus og plassert under Hegais oppsyn, som vokter av kvinnene.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne skjønnhetsmidler, faste rasjoner, og de syv utvalgte kvinnene fra kongens hus. Han flyttet henne og hennes tjenestejenter til den beste plassen i kvinnenes hus.
1Kongen og Haman kom til en fest med vin sammen med dronning Ester.
2På den andre dagen under vinfesten sa kongen igjen til Ester: 'Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Om det så er halvparten av riket, skal det skje.'
3Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
4«Den unge kvinnen som er mest behagelig for kongen, skal bli dronning i stedet for Vashti.» Dette forslaget virket godt for kongen, og han gikk med på det.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da sa Ester til Hatak og ba ham om å gi dette budskapet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
5Kongens tjenere svarte ham: «Det er Haman som står i gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
11å føre dronning Vashti fram for kongens ansikt med den kongelige krone, for å vise frem hennes skjønnhet for folket og fyrstene; for hun var meget vakker.
5Så kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette dreide seg om og hvorfor.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å hente Haman til Esters festmiddag.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
2På den tiden da kong Akasverus satt på sin kongelige trone i Susa, borgen,
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
5Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'
25Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
15Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
11Hver dag vandret Mordekai rundt i forgården til kvinnenes hus for å høre hvordan det stod til med Ester og hva som skjedde med henne.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
19'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
1Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus' sinne hadde lagt seg, kom han til å huske på Vashti og det hun hadde gjort, samt kongens dekret mot henne.