2 Mosebok 1:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:1 : 1 To år senere hadde farao en drøm mens han sto ved elven.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
  • 2 Mos 7:19-21 : 19 Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Ta staven din og rek ut hånden over vannet i Egypt—over elvene, kanalene, dammene og alle vannreservoarene—så de blir til blod. Det skal være blod i hele Egypt, både i tre- og steinkar.' 20 Moses og Aron gjorde som Herren befalte. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen for øynene på farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
  • Sal 105:25 : 25 Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, til å handle svikefullt med hans tjenere.
  • Ordsp 1:16 : 16 For deres føtter haster til det onde, de er raske til å utgyte blod.
  • Ordsp 4:16 : 16 For de sover ikke før de har gjort noe ondt; de mister søvnen om ingen forårsaker skade.
  • Ordsp 27:4 : 4 Vrede er grusom, og sinne flyter som en kraftig strøm; men hvem kan stå imot misunnelse?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; en av dem het Sjifra, og den andre Pua.

    16Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»

    17Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.

    18Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»

    19Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke. Før jordmoren kommer til dem, har de allerede født.»

    20Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget sterkt.

    21Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.

  • 77%

    2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Hun så at han var vakker og skjulte ham i tre måneder.

    3Da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv laget av papyrusrør, som hun tettet med leire og tjære. Hun la gutten i kurven og plasserte den blant sivet ved Nilen.

    4Hans søster stilte seg litt unna for å se hva som ville skje med ham.

    5Faraos datter kom ned til Nilen for å bade, mens hennes tjenestepiker gikk langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven blant sivet og sendte en av tjenestepikene for å hente den.

    6Hun åpnet den og så barnet. Der lå gutten og gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: 'Dette er et av hebreernes barn.'

    7Da sa søsteren til faraos datter: 'Skal jeg gå og hente en amme fra hebreerne som kan amme barnet for deg?'

    8Faraos datter svarte henne: 'Gå!' Så gikk piken og hentet barnets mor.

    9Faraos datter sa til henne: 'Ta med deg dette barnet og amme det for meg, så vil jeg gi deg lønn.' Kvinnen tok barnet og ammet det.

    10Da barnet vokste, tok hun det med til faraos datter, og det ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses og sa: 'For jeg har dratt ham opp av vannet.'

  • 15Da farao var hardhjertet og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morslivet av hannkjønn, og alle førstefødte av mine sønner løser jeg.

  • 6Samme dag ga Farao slavedriverne og oppsynsmennene beskjed: «Si til folket: Dere skal ikke lenger få halm til å lage murstein. La dem selv gå og samle halm.»

  • 5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til førstefødte av trellkvinnen som maler korn, og alle førstefødte av buskapen.

  • 72%

    22Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'

    23Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'

  • 29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypten, fra den førstefødte av farao, som satt på tronen, til den førstefødte av fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte dyr.

  • 15Da farao fikk høre om dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.

  • 21De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»

  • 20De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.

  • 5Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'

  • 15Han sa til dem: «Har dere latt leve alle kvinnene?»

  • 15Israels oppsynsmenn klaget til Farao: «Hvorfor handler du slik mot oss, dine tjenere?

  • 24Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren. Bare la deres små kveget og storfe være igjen. Deres små barn kan også gå med dere.»

  • 4Egypterne begravde de som Herren hadde slått, alle førstefødte, og Herren hadde utført sine dommer over deres guder.