Esekiel 3:2
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.
So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Og jeg oplod min Mund, og han lod mig æde denne Rolle.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise den rullen.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that scroll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Og jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Og da jeg åpnet munnen min, fikk han meg til å ta bokrullen som mat.
So I opened my mouth, and he gaue me the boke for to eate,
So I opened my mouth, and he gaue mee this roule to eate.
So I opened my mouth, and he fed me with this roule.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
And I open my mouth, and He causeth me to eat this roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
And, on my opening my mouth, he made me take the roll as food.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
So I opened my mouth and he fed me the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: 'Menneskesønn, fyll magen din og la ditt indre bli mettet med denne bokrullen som jeg gir deg.' Jeg spiste den, og den smakte søtt som honning i munnen min.
4Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå nå til Israels hus og tal mine ord til dem.'
1Han sa til meg: 'Menneskesønn, spis det du finner; spis denne bokrullen. Deretter skal du gå og tale til Israels hus.'
8Men du, Menneskesønnen, hør hva jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som dette folket. Åpne munnen og ta imot det jeg gir deg.
9Da så jeg, og se, en hånd strakte seg ut til meg, og se, den holdt en bokrull.
10Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Det var klager, klager og sorg skrevet på den.
1Jeg løftet igjen øynene mine og så, og se, en rull som kom frem.
2Og han sa til meg: 'Hva ser du?' Jeg svarte: 'Jeg ser en rull som er tyve alen lang og ti alen bred.'
1Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
2Da kom Guds Ånd over meg mens Han talte til meg og løftet meg opp på føttene. Og jeg hørte Ham som snakket til meg.
12Spis brød laget som små brød av bygg, og stek dem over dyremøkk foran øynene deres.
13Så sa Herren: «Slik skal Israels barn spise sitt brød, urent, blant folkene jeg vil drive dem bort til.»
14Jeg sa: «Å, Herre Gud! Se, min sjel har aldri blitt uren. Fra jeg var ung til nå har jeg aldri spist noe dødt eller revet; ingen uren mat har kommet i min munn.»
15Så sa han til meg: «Se, jeg gir deg dyremøkk i stedet for menneskelig avføring; du skal bake brødet ditt over det.»
16Så sa han til meg: «Menneskesønn, se, jeg bryter brødstangen i Jerusalem; de skal spise brødet med angst og veie vannet med frykt.»
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herligheten jeg hadde sett ved Kebar-elven. Jeg falt på mitt ansikt ned.
24Da kom Ånden inn i meg og satte meg opp på mine føtter. Han talte til meg og sa: 'Gå inn i ditt hus og lukk deg inne.'
3Da kom Herrens ord til meg på nytt:
19Brødet som jeg ga deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg hadde gitt deg å spise, satte du fram som en behagelig duft for dem; slik skjedde det, sier Herren Gud.
22Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
23Herrens ord kom til meg og sa:
10Han sa til meg: 'Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, ta til deg i ditt hjerte og hør dem med dine ører.'
11Gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem. Si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar være.
16Og ved slutten av de syv dager kom Herrens ord til meg, og det lød slik:
17Menneskesønn, jeg har satt deg som en vakt for Israels hus. Du skal høre ord fra min munn og advare dem fra meg.
1Herrens hånd kom over meg, og med sin Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal som var fylt med bein.
2Han lot meg gå rundt omkring dem, og jeg så at det var veldig mange der i dalen, og de var meget tørre.
9Og Herren rakte ut sin hånd, berørte min munn og sa til meg: 'Se, jeg har lagt mine ord i din munn.'
16Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem. Og dine ord ble til glede og fryd i mitt hjerte, for ditt navn er nevnt over meg, HERRE Gud, hærskarenes Gud.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; bland dem i en beholder og lag deg brød av dette. I løpet av de tre hundre nitti dagene du ligger på din side, skal du spise det.
10Maten du spiser, skal veies; tjue shekler per dag, og du skal spise den på bestemte tidspunkter.
22Dere skal følge mitt eksempel. Dere skal ikke dekke ansiktet, og dere skal ikke spise de sørgenes brød.
27Når jeg nå taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud.' Den som vil høre, kan høre, og den som vil la være, får la være, for de er et opprørsk hus.
1Herren ord kom til meg og sa:
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
17Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
1Og Herrens ord kom til meg som en profet, og sa:
2Hør nå, jeg åpner munnen; min tunge taler.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
14Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg gikk bort i bitterhet og sinne i min ånd, og Herrens hånd var sterkt over meg.
8Herrens ord kom til meg:
16Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'
2Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
10Du skal ikke ha noen annen gud hos deg, du skal ikke tilbe en fremmed gud.