1 Mosebok 31:27
Hvorfor løp du bort i hemmelighet og lurte meg? Skulle du ikke sagt det til meg, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og sang, med trommer og lyre?
Hvorfor løp du bort i hemmelighet og lurte meg? Skulle du ikke sagt det til meg, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og sang, med trommer og lyre?
Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet, og stjal deg bort fra meg; og sa det ikke til meg, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med gledessang, med sang og tamburin og harpe?
Hvorfor flyktet du bort i hemmelighet og stjal bort fra meg? Hadde du ikke fortalt meg, så kunne jeg sendt deg bort med glede og sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke det, så jeg kunne sendte deg bort med glede og sang, med håndtromme og harpe?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
«Hvorfor flyktet du i skjul og stjal fra meg uten å fortelle det, slik at jeg kunne ha sendt deg av sted med jubel, med sanger, med tamburin og harpe?»
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor dro du i hemmelighet og stakk av uten å fortelle det til meg, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, trommer og harper?
Why did you run away secretly and deceive me? You didn’t even let me know so I could send you away with joy and singing, to the music of tambourines and harps.
Hvorfor lurte du deg unna og flyktet uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sanger, med tamburin og lyre.
Hvi flyede du hemmeligen, og haver stjaalet dig fra mig, og ikke givet mig det tilkjende, og jeg vilde bortsendt dig med Glæde og med Sange, med Tromme og med Cithar?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte deg bort fra meg og sa ikke noe, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med glede, med sanger, med tamburin og harpe?
Why did you flee away secretly, and steal away from me; and did not tell me, that I might have sent you away with joy, and with songs, with tambourine, and with harp?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg, og fortalte meg ikke, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, med tamburin og harpe?
Hvorfor skjulte du deg for meg og stakk av uten å si fra? Hvis du hadde fortalt meg det, kunne jeg ha sendt deg av sted med glede og med sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg unna, og fortalte meg ikke, så jeg kunne ha sendt deg bort med jubel og sang, med tamburiner og harper?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og fortalte meg ikke om det, så jeg kunne ha sendt deg med glede og sanger, med tamburin og lyre?
Wherfore wentest thou awaye secretly vnknowne to me and didest not tell me yt I myghte haue broughte yt on the waye with myrth syngynge tymrells and harppes
Wherfore keptest thou that secrete, that thou woldest flye, and hast stollen awaye fro me, and toldest me not, that I might haue brought the on the waye with myrth, with synginge, with tabrettes and harpes?
Wherfore diddest thou flie so secretly and steale away from me, and diddest not tel me, that I might haue sent thee foorth with mirth & with songs, with timbrel and with harpe?
Wherfore wentest thou away secretly vnknowen to me, and dyddest not tell me, that I myght haue let thee go thy way with mirth and songues, with tymbrell and harpe?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why hast thou hidden thyself to flee, and deceivest me, and hast not declared to me, and I send thee away with joy and with songs, with tabret and with harp,
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Why did you make a secret of your flight, not giving me word of it, so that I might have sent you away with joy and songs, with melody and music?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why did you run away secretly and deceive me? Why didn’t you tell me so I could send you off with a celebration complete with singing, tambourines, and harps?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.
18Han førte bort alt buskap og hele sin eiendom som han hadde samlet, kjøpte buskap som han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å reise til sin far Isak i Kanaans land.
19Mens Laban var bortreist for å klippe sauene sine, stjal Rakel sin fars husguder.
20Jakob lurte arameeren Laban ved å ikke fortelle ham at han flyktet.
21Han rømte med alt han hadde, satte seg over elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
22På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde rømt.
23Han tok sine slektninger med seg og forfulgte ham i syv dager og innhentet ham ved Gilead-fjellet.
28Du lot meg ikke engang si farvel til mine sønner og døtre. Du har oppført deg tåpelig.
36Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
37Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
25Om morgenen, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg jobbet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
45Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'
26'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
15Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
43Nå, min sønn, hør på meg: Flykt straks til min bror Laban i Karan.
4Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
12Jakob fortalte Rakel at han var familiens slektning, og at han var Rebekkas sønn. Hun løp og fortalte dette til faren sin.
13Da Laban fikk høre at Jakob var kommet, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og brakte ham inn i sitt hus. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
2Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
21Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gifte meg med henne.
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt en fest for dem.
19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
2Dra til Paddan-Aram, til Betuel, din morfar, og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din morbror.