1 Mosebok 32:10
Så ba Jakob: 'Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.'
Så ba Jakob: 'Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.'
Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Så sa Jakob: «Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.»
Jakob sa: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din fødeplass, så vil jeg gjøre vel mot deg.
Jeg er ikke verdig all den nåde du har vist mot din tjener; for med staven min krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to leirer.
Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer.
Jeg er uverdig til alle dine barmhjertighetsgjerninger og all din trofasthet mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg blitt to flokker.
Så ba Jakob: 'Min forfaders Gud, Abrahams Gud, og min fars Gud, Isaks Gud, Herren, som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg.'
Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Jeg er ikke verdig den minste av dine barmhjertigheter og den sannhet du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Så ba Jakob: «Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre det godt for deg.'
Then Jacob said, 'O God of my father Abraham and God of my father Isaac, O LORD, who said to me,
Jakob ba: 'Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.'
jeg er ringere end alle de Miskundheder og al den Trofasthed, som du haver gjort imod din Tjener; thi med min Stav gik jeg over denne Jordan, og nu er jeg vorden til to Hære.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which thou hast shewed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two bands.
Jeg er ikke verdig til all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener, for med min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with my staff I crossed over this Jordan; and now I have become two groups.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which thou hast shewed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two bands.
Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker.
Jeg er uverdig til all den nåde og all den sannhet som du har vist din tjener, for med min stav dro jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Jeg er ikke verdig til all den godhet og troskap du har vist din tjener; for med staven min krysset jeg Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Jeg er uverdig all den miskunn og trofasthet du har vist din tjener; jeg hadde kun min stav da jeg gikk over Jordan, og nå har jeg to leirer.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am not worthy of the leaste of all the mercyes and treuth which thou hast shewed vnto thy seruaunte. For with my staf came I over this Iordane and now haue Igoten.ij. droves
I am to litle for all the mercies and all the trueth that thou hast shewed vnto thy seruaunt (for I had no more but this staff whan I wente ouer this Iordan, and now am I become two droues)
I am not worthy of the least of all the mercies, and al the trueth, which thou hast shewed vnto thy seruant: for with my staffe came I ouer this Iorden, & now haue I gotte two bads.
I am not worthy of the least of all the mercyes and trueth whiche thou hast shewed vnto thy seruaunt: for with my staffe came I ouer this Iordane, & nowe haue I gotten two companies.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which thou hast shewed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two bands.
I am not worthy of the least of all the loving kindnesses, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with just my staff I passed over this Jordan; and now I have become two companies.
I have been unworthy of all the kind acts, and of all the truth which Thou hast done with thy servant -- for, with my staff I passed over this Jordan, and now I have become two camps.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am less than nothing in comparison with all your mercies and your faith to me your servant; for with only my stick in my hand I went across Jordan, and now I have become two armies.
I am not worthy of the least of all the loving kindnesses, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with just my staff I passed over this Jordan; and now I have become two companies.
I am not worthy of all the faithful love you have shown your servant. With only my walking stick I crossed the Jordan, but now I have become two camps.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau. Han er nå på vei for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.'
8Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
11'Jeg er ikke verdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener, for jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer.'
12'Frels meg nå fra min brors hånd, Esaus hånd, for jeg er redd for ham; jeg frykter han vil komme og skade meg, både mødre og barn.'
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
29Jakob svarte: 'Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min tjeneste.'
30'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
4Jakob sendte engler foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, markene i Edom.
5Han instruerte dem og sa: 'Dette skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og har vært der til nå.'
10Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
36Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
8Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
15Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
20Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
21'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'
22Gavene gikk foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.
23Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.
15Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
27og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
14«La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
15Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
5De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, gi dette landet til dine tjenere som eiendom. Vi ønsker ikke å krysse over Jordan.
32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
33La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
29Som Esau's barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, har gjort for meg, inntil jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
12Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.
5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
6Dere vet selv at jeg har tjent faren deres med all min kraft.
16Tretti kameler som dier med deres unger, førti kyr og ti okser, tjue eselhunner og ti eselhingster.
17Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'
13Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
26'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
22Og til deg gir jeg en del mer enn dine brødre, den delen som jeg tok fra amorittene med sverd og bue."
27Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
3Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."