1 Mosebok 43:28
De svarte: 'Din tjener, vår far, har det bra, han lever fortsatt.' Og de bøyde seg ned og kastet seg til jorden.
De svarte: 'Din tjener, vår far, har det bra, han lever fortsatt.' Og de bøyde seg ned og kastet seg til jorden.
De svarte: Din tjener, vår far, har det godt; han lever ennå. Så bøyde de hodene og kastet seg ned.
De svarte: Det går godt med din tjener, vår far; han lever ennå. Og de bøyde hodene og kastet seg ned for ham.
De svarte: Det går bra med din tjener, vår far; han lever ennå. Og de bøyde hodene og kastet seg ned.
Og de svarte: Din tjener vår far har det godt, han lever fortsatt. Og de bøyde hodet og tilbad.
Og de svarte: "Din tjener, vår far, tilstanden er god; han lever fortsatt." Og de bøyde hodene sine og viste respekt.
Da Josef så Benjamin, sin mors sønn, spurte han: Er dette deres yngste bror som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn!
De svarte: Det står bra til med vår tjener, vår far. Han lever ennå. Så bøyde de seg og kastet seg ned.
De svarte: Din tjener, vår far, har det godt, han lever ennå. Og de bøyde seg ned og ærbødigste seg.
De svarte: 'Din tjener, vår far, har det bra – han lever fortsatt.' Deretter bøyde de hodet og viste ham sin respekt.
De svarte: Din tjener, vår far, har det godt, han lever ennå. Og de bøyde seg ned og ærbødigste seg.
De svarte: «Ja, vår tjener, vår far, har det godt og lever enda.» De bøyde seg og kastet seg ned for ham.
They replied, "Your servant our father is well. He is still alive." And they bowed down, prostrating themselves before him.
De svarte: "Ja, din tjener vår far har det godt. Han lever ennå." Og de bøyde seg og kastet seg ned for ham.
Da opløftede han sine Øine og saae Benjamin, sin Broder, sin Moders Søn, og sagde: Er denne eders yngste Broder, som I fortalte mig om? og han sagde: Gud være dig naadig, min Søn!
And they answered, Thy servant our father is in good health, he is yet alive. And they bowed down their heads, and made obeisance.
De svarte: Din tjener, vår far, har det bra, han lever ennå. Og de bøyde seg dypt ned.
And they answered, Your servant our father is in good health, he is still alive. And they bowed their heads and prostrated themselves.
And they answered, Thy servant our father is in good health, he is yet alive. And they bowed down their heads, and made obeisance.
De svarte: "Din tjener, vår far, er i god behold. Han lever ennå." De bøyde seg ned og hyllet ham.
De svarte: «Din tjener vår far har det godt, han lever ennå,» og de bøyde seg og kastet seg ned.
De svarte: Din tjener, vår far, er frisk; han lever fortsatt. De bøyde hodet og hyllet ham.
Da han løftet øynene og så Benjamin, sin mors sønn, sa han: Er dette deres yngste bror som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være god mot deg, min sønn.
And they said, Thy servant our father is well, he is yet alive. And they bowed the head, and made obeisance.
they answered: thy servaunte oure father is in good health ad is yet alyue. And they bowed them selues and fell to the grounde.
They answered: Thy seruaunt oure father is in good health, and is yet alyue. And they bowed them selues, and fell downe before him.
Who answered, Thy seruant our father is in good health, he is yet aliue: and they bowed downe, and made obeysance.
They aunswered: Thy seruaunt our father is in good health, & is yet alyue. And they bowing them selues, made theyr obeysaunce.
And they answered, Thy servant our father [is] in good health, he [is] yet alive. And they bowed down their heads, and made obeisance.
They said, "Your servant, our father, is well. He is still alive." They bowed the head, and did homage.
and they say, `Thy servant our father `is' well, he is yet alive;' and they bow, and do obeisance.
And they said, Thy servant our father is well, he is yet alive. And they bowed the head, and made obeisance.
And they said, Thy servant our father is well, he is yet alive. And they bowed the head, and made obeisance.
Then, lifting up his eyes, he saw Benjamin, his brother, his mother's son, and he said, Is this your youngest brother of whom you gave me word? And he said, God be good to you, my son.
They said, "Your servant, our father, is well. He is still alive." They bowed the head, and did homage.
“Your servant our father is well,” they replied.“He is still alive.” They bowed down in humility.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da Josef kom hjem, brakte de gaven som de hadde med seg inn i huset til ham, og de bøyde seg ned for ham.
27Han spurte dem hvordan de hadde det og sa: 'Har deres gamle far, som dere snakket om, det bra? Lever han fortsatt?'
16Så sendte de bud til Josef og sa: "Din far påla oss før han døde å si:
17"Så skal dere si til Josef: Tilgi nå dine brødres overtredelser og deres synd, for de har gjort ondt mot deg." Så tilgi også overtredelsene som tilhører din fars Gud." Josef gråt da de talte til ham.
18Deretter kom også hans brødre og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."
29Så han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: 'Er dette deres yngste bror som dere snakket om til meg?' Og han sa: 'Gud være nådig mot deg, min sønn.'
7De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
3Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
23Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg til jorden med ansiktet.
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg syv ganger på bakken i en ydmyk gest, inntil han nærmet seg sin bror.
26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren,
14Må Gud den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar dere få tilbake deres andre bror og Benjamin. Hva meg angår, hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
15Mennene tok gaven og dobbelt så mange penger med seg, og Benjamin. De dro ned til Egypt og stod foran Josef.
14Juda og brødrene hans kom til Josephs hus, hvor han ennå var. De kastet seg til jorden foran ham.
19Min herre spurte sine tjenere: ‘Har dere en far eller en bror?’
20Vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og en liten bror som ble født da han var gammel. Hans bror er død, han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.’
21Da sa du til dine tjenere: ‘Bring ham hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
6Da kom tjenestekvinnene med sine barn nærmere og bøyde seg ned i respekt.
7Siden kom Lea med sine barn, og de bøyde seg ned. Til slutt kom Josef og Rakel frem, og de bøyde seg ned.
13De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
5Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre er nå kommet hit til deg.'
6Josef var herskeren i landet; han var den som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot bakken.
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
7Abraham reiste seg og bøyde seg for hetittenes folk,
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: 'Gå tilbake og kjøp oss litt mat.'
25De svarte: 'Du har reddet oss. Måtte vi bare finne nåde for din, herres, øyne, så skal vi være faraos slaver.'
30Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,
31Når han ser at gutten ikke er med, vil han dø. Dine tjenere vil bringe vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
20Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
25De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.
33La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
27Da de fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, kom det liv i Jakob.
18Han gikk inn til faren sin og sa: 'Far.' Isak svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
27Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
7Se, vi var i ferd med å binde kornbånd på åkeren. Og se, mitt kornbånd reiste seg og sto oppreist, mens deres kornbånd samlet seg rundt og bøyde seg for mitt.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosjen. Når han møtte ham, kastet han seg om halsen på ham og gråt lenge på hans skulder.
7Josef førte sin far Jakob inn for farao, og Jakob velsignet ham.