Jesaja 23:12
Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
Han sa: Du skal ikke lenger glede deg, undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kittim; der også vil du ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke glede deg mer, O du undertrykte jomfru, datter av Sidon; reis deg, dra over til Chittim; der skal du heller ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
Han har sagt: 'Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru av Sidon! Reis deg, dra over til Kittim, også der skal du ikke finne hvile.'
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
He has said, 'You will no longer rejoice, O oppressed virgin daughter of Sidon. Rise, cross over to Cyprus; even there you will find no rest.'
Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
Og han sagde: Du skal ikke blive ved ydermere at fryde dig, du voldtagne Jomfru, Zidons Datter! (bort) til Kithim, gjør dig rede, drag hen over, (men) du skal end ikke der have Hvile.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Og han sa: Du skal ikke mer fryde deg, du undertrykte jomfru, Sidons datter: stå opp, dra over til Kittim; også der skal du ikke finne hvile.
And he said, You shall rejoice no more, O oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, cross over to Chittim; there also you shall have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
Og han sier: 'Du vil ikke lenger juble, undertrykte, jomfrudatter av Sidon. Dra til Kittim, gå over, selv der vil du ikke ha hvile.'
Og han sa: Du skal ikke lenger glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: stå opp, dra over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
Og han sa: Det er ikke mer glede for deg, knuste jomfru Sidon-datter: stå opp! dra over til Kittim; selv der vil du ikke få hvile.
and sayde: From hence forth shalt thou make no more myrth (o thou doughter Sidon) for thou shalt be put downe of the Cethes. Stonde vp therfore, and go where the enemie wil carie the, where thou shalt also haue no rest.
And he saide, Thou shalt no more reioyce when thou art oppressed: O virgin daughter of Zidon: rise vp, goe ouer vnto Chittim: yet there thou shalt haue no rest.
And he sayde: Make no more thy boast O virgin thou daughter Zidon, thou shalt be brought downe: Up, get thee ouer vnto Cittim, where neuerthelesse thou shalt haue no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
He said, You shall no more rejoice, you oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shall you have no rest.
And He saith, `Thou dost not add any more to exult, O oppressed one, virgin daughter of Zidon, To Chittim arise, pass over, Even there -- there is no rest for thee.'
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
And he said, There is no more joy for you, O crushed virgin daughter of Zidon: up! go over to Kittim; even there you will have no rest.
He said, "You shall rejoice no more, you oppressed virgin daughter of Sidon. Arise, pass over to Kittim. Even there you will have no rest."
He said,“You will no longer celebrate, oppressed virgin daughter Sidon! Get up, travel to Cyprus, but you will find no relief there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Profetien mot Tyrus. Gråt, dere skip fra Tarshish, for byen er blitt rystet; alle bygninger og havner er blitt borte. Denne nyheten har nådd Kittim.
2Vær stille, dere handelsfolk fra Sidon, dere som bor ved kysten. Dere har vært vitne til Tyruas ødeleggelse.
3Gjennom de store vannene fra Sihor, Nilens rikdom, ble Tyrus' velstand en kilde til overflod; men denne overfloden ble en byrde for folkene.
4Sørg, Sidon, for havet, som er en bastion, sier: «Jeg har ikke født, hatt veer eller oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.»
5Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.
6Gråt, dere som bor ved kysten; la sorgen over Tyrus’ fall ta tak i dere.
7Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
10Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
11Herren har strukket ut sin hånd over havet og rystet rikene; Herren har gitt en befaling mot Kanaan for å ødelegge dens festninger.
5Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.
17De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
18Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
32I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'
33Når varene dine kom fra havene, mettet du mange folk. Med din store rikdom og handelsvarer, gjorde du jorden konger rike.
34Men da du ble knust av havene i de dypeste vann, falt handelsvarene dine og hele menigheten med deg.
35Alle som bor på øyene stirrer forferdet på deg; deres konger skjelver av redsel, fortvilet i ansiktet.
36Kjøpmennene blant folkene plystret skadefro over deg. Du er blitt en fryktelig ødeleggelse og vil aldri igjen bli til.
13Se på Kaldeernes land – dette folket som ikke lenger eksisterer; Assyrerne bygde det som et hjem for ørkenens dyr. De reiste beleiringer, rev ned palassene, og gjorde stedet til en ruin.
14Gråt, dere skip fra Tarshish, for deres mektige festninger er helt og holdent blitt ødelagt.
14Syng, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
4Men se, Herren vil innta dem og knuse deres makt i havet, og de skal bli fortært av ild.
20Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
16Ta opp din lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill vakre melodier, syng mange sanger, så du kan bli husket.
13Jeg vil stoppe lyden av sangene dine, og lyden av harpen din skal ikke høres mer.
14Jeg vil gjøre deg til en bare klippe; du skal være et sted for å kaste fiskegarn. Du skal aldri bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
5Vær oppmerksom, dere som bor langs kysten, folket fra Kreta! Herrens ord er rettet mot dere, Kanaan, filistrenes land: Jeg vil gjøre dere til en ødemark, hvor ingen lenger skal bo.
3Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
2Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
10Gå over havene til Kittim og se, send til Kedar og merk deg, undersøk nøye - har noe slikt skjedd?
23Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
34Du skal være som en som ligger på havets bunn, eller som en som ligger på toppen av masten.
11Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
7Da så jeg engelen som talte med meg gå fram, og en annen engel kom for å møte ham.
4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
4Hva har dere med meg å gjøre, Tyr og Sidon og hele kysten av filistrene? Ønsker dere å hevne dere på meg? Hvis dere prøver, vil jeg raskt la straffen ramme dere.
12Så sier Herren: Selv om de er mange, vil jeg hogge dem ned; de skal forsvinne. Dette vil ikke skje igjen.
23Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
10Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
8Og nå, hør dette, du som bor trygt, som i ditt hjerte sier: 'Jeg og ingen annen vil være dronning; jeg skal ikke sitte som enke, og jeg vil ikke oppleve å miste barn.'
25Tarshishs skip bar dine handelsvarer, og du ble fylt og rik i hjertet av havene.
1Ve til deg som raserer uten å bli rammet, og deg som sviker uten å ha blitt sviktet! Når du har fullført din ransaking, vil du selv bli ranet; når du avslutter ditt svik, vil du selv bli sviktet.
16Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
21Gled deg og vær glad, Edoms datter, som bor i landet Us! Men også til deg skal begeret komme; du skal bli full og kle deg naken.
22Din synd er sonet, Sions datter; du skal ikke lenger være i fangenskap. Men han vil straffe din synd, Edoms datter, og avsløre dine synder.