Jeremia 38:19
Kongen Sidkia sa til Jeremias: 'Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. De vil kanskje overgi meg til dem for å mishandle meg.'
Kongen Sidkia sa til Jeremias: 'Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. De vil kanskje overgi meg til dem for å mishandle meg.'
Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg.
Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg frykter for jødene som har falmet til kaldeerne, at de kanskje vil gi meg i deres hender, og at de vil mishandle meg.
Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.»
Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
King Zedekiah said to Jeremiah, "I am afraid of the Jews who have gone over to the Babylonians, for the Babylonians may hand me over to them, and they will mistreat me."
Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
Og Kong Zedekias sagde til Jeremias: Jeg frygter for Jøderne, som ere faldne til Chaldæerne, at de maaskee skulle give mig i deres Haand, og de skulle handle (skjændeligen) med mig.
And Zedekiah the king said unto emiah, I am afraid of the Jews that are fallen to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
Og kong Sedekia sa til Jeremias: Jeg er redd for judeerne som har falt til kaldeerne, for de kan overgi meg i deres hender, og de kan spotte meg.
And Zedekiah the king said to Jeremiah, I am afraid of the Jews who have fallen to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
And Zedekiah the king said unto Jeremiah, I am afraid of the Jews that are fallen to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg frykter for de jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.»
Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg.
Kong Sedekia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for de vil kanskje gi meg til dem, og de vil ydmyke meg.
And Sedechias sayde vnto Ieremy: I am afrayde for the Iewes, that are fled vnto the Caldees, lest I come in their hodes, and so they to haue me in derision.
And Zedekiah the King sayde vnto Ieremiah, I am carefull for the Iewes that are fled vnto the Caldeans, least they deliuer mee into their hands, and they mocke me.
And Zedekia said vnto Ieremie: I am afrayde for the Iewes that are fled vnto the Chaldees, lest I come into their handes, & so they to haue me in derision.
And Zedekiah the king said unto Jeremiah, I am afraid of the Jews that are fallen to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
Zedekiah the king said to Jeremiah, I am afraid of the Jews who are fallen away to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
And the king Zedekiah saith unto Jeremiah, `I am fearing the Jews who have fallen unto the Chaldeans, lest they give me into their hand, and they have insulted me.'
And Zedekiah the king said unto Jeremiah, I am afraid of the Jews that are fallen away to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
And Zedekiah the king said unto Jeremiah, I am afraid of the Jews that are fallen away to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
And King Zedekiah said to Jeremiah, I am troubled on account of the Jews who have gone over to the Chaldaeans, for fear that they may give me up to them and they will put me to shame.
Zedekiah the king said to Jeremiah, I am afraid of the Jews who are fallen away to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they mock me.
Then King Zedekiah said to Jeremiah,“I am afraid of the Judeans who have deserted to the Babylonians. The Babylonians might hand me over to them and they will torture me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så dro de Jeremias opp med tauene og fikk ham ut av cisternen, og Jeremias ble deretter i vaktgården.
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremias til seg gjennom den tredje inngangen til Herrens hus, og sa til ham: 'Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.'
15Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
16Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'
17Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
18Men hvis du ikke overgir deg til fyrstesønner i kongen av Babylons hær, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal brenne den ned. Og du vil ikke unnslippe deres hånd.
20Jeremias sa: 'De skal ikke overgi deg. Hør på hva Herren sier til deg, så vil det gå deg vel, og ditt liv skal bli berget.'
21Men hvis du nekter å overgi deg, så er dette ordet som Herren har gitt meg:
17Kong Sidkia sendte etter ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: 'Har Herren gitt deg et budskap?' Jeremia svarte: 'Ja, du skal bli overgitt i Babylons konges hender.'
18Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: 'Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere, eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? Jeg har ikke gjort noe galt.'
19Hvor er profetene deres som sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet?'
20Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
5Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'
23Alle dine hustruer og dine barn skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres makt. Du skal bli tatt til fange av kongen av Babylon, og denne byen skal brennes ned.'
24Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
25Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
26Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
27skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
13Da han kom til Benjamin-porten, var det en offiser på vakt ved navn Jirija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: 'Du skal gå over til kaldeerne.'
14Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
2På den tiden var Jerusalem omringet av hæren til den babylonske kongen. Jeremia, profeten, var fengslet i vakthuset som tilhørte Judas kongeshus.
3Sidkia, kongen av Juda, hadde holdt ham fengslet og spurt: "Hvorfor profeterer du slik og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på den babylonske kongen, og han skal ta den?"
4Sidkia, kongen av Juda, vil ikke unnslippe kaldéerne, for han vil helt sikkert bli overgitt i hendene på den babylonske kongen. Han skal samtale med ham ansikt til ansikt, og han skal se hva kongen ser.
5Han skal føre Sidkia til Babel, hvor han skal bli til jeg krever regnskap fra ham, sier Herren. De skal ikke lykkes i å kjempe mot kaldéerne.
3Jeremia svarte dem: Dette skal dere si til Sidkia:
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem.
17Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke gis i hendene på de mennene du frykter.
11'Vær ikke redde for kongen av Babel, som dere er redde for. Ikke vær redde for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å redde dere og frikjenne dere fra hans hånd.'
3Kong Sidkia sendte da Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia, og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.»
3Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
2Så sier Herren, Israels Gud: Se, gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og fortell ham: 'Se, jeg vil gi Jerusalem i hendene på Babylons konge, som vil brenne den med ild.'
21Og Sidkia, Judas konge, og hans stormenn, skal jeg gi i hendene på sine fiender, de som ønsker dem døde, og i hendene på Babylons konges hær som har trukket seg tilbake fra dere.
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og i hendene på kaldeerne.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
4Da Sidkia, kongen av Juda, og alle stridsmennene så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, via den midtre porten mellom de to murene, og dro mot Araba.
5Men kaldeernes hær forfulgte dem og fanget Sidkia i vildmarken ved Jeriko. De tok ham og førte ham til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla, i landet Hamat, hvor han ble dømt.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og til deres menn, og sa: «Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal dere ha det godt.»
1Og Šefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashur, sønn av Malkija, hørte hva Jeremias sa til hele folket.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
1Ordet kom til profeten Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkija, og Sefanja, sønn av Ma’aseja, presten, for å si:
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga ordre til Nebuzaradan, lederen for livvakten, angående Jeremia og sa:
4For så sier Herren: «Jeg vil gjøre deg til et objekt for frykt, både for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sverdet til sine fiender mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi til kongen av Babylon. Han skal føre dem bort til Babylon og drepe dem med sverd.»
24Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'
11Da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem for å unngå faraos hær,
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia til fange i ødemarken ved Jeriko, hvor hele hans hær ble spredt fra ham.
18De flyktet fra frykt for kaldeerne, for de var redde for dem siden Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen i Babylon hadde satt til å styre folket.
10Kongen befalte Ebed-Melek, etiopieren: 'Ta tretti menn med deg herfra og dra Jeremias, profeten, opp fra cisternen før han dør.'
12Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg i samsvar med alle disse ord og sa: Bøy deres nakker under Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere skal leve.