Nehemja 2:16
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og Forstanderne vidste ikke, hvor jeg var gaaen hen, eller hvad jeg gjorde; og for Jøderne og Præsterne og de Ypperste og Forstanderne og de Øvrige, som gjorde Gjerningen, havde jeg ikke hidindtil tilkjendegivet det.
And the rulers kw not whither I went, or what I did; ither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
And the rulers did not know where I had gone, or what I had done; I had not yet told it to the Jews, the priests, the nobles, the rulers, or the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
And ye rulers knewe not whither I wete, or what I dyd: for hither to had I not tolde the Iewes & the prestes, the councelers & the rulers, & the other yt laboured in the worke,
And the rulers knewe not whither I was gone, nor what I did, neither did I as yet tell it vnto the Iewes, nor to the Priestes, nor to the noble men, nor to the rulers, nor to the rest that laboured in the worke.
And the rulers knewe not whyther I went or what I dyd: neither dyd I as yet tel it vnto the Iewes, to the priestes, to the noble men, to the rulers, and to the other that laboured in the worke.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told [it] to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
And the prefects have not known whither I have gone, and what I am doing; and to the Jews, and to the priests, and to the freemen, and to the prefects, and to the rest of those doing the work, hitherto I have not declared `it';
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the chiefs had no knowledge of where I had been or what I was doing; and I had not then said anything to the Jews or to the priests or the great ones or the chiefs or the rest of those who were doing the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
The officials did not know where I had gone or what I had been doing, for up to this point I had not told any of the Jews or the priests or the nobles or the officials or the rest of the workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
15Men de tidligere guvernørene hadde tynget folket og tatt fra dem mat og vin daglig, samt 40 sekler sølv. Også deres tjenere hadde undertrykt folket. Men jeg handlet ikke slik, på grunn av min frykt for Gud.
16Jeg arbeidet også på muren og kjøpte ingen jord, og alle mine tjenere samlet seg der for arbeidet.
17Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
20Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
12Deretter sto jeg opp om natten sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva Gud hadde legget på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg andre dyr enn det jeg red på.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten mot Dragekilden og til Møkkporten, og jeg inspiserte Jerusalems murer, som var nedbygget, og portene som var brent opp.
1Dette ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender: jeg har bygget muren rundt Jerusalem, men det gjenstår fortsatt ingen dører i portene.
2Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
3Så sendte jeg bud til dem og sa: 'Jeg er i gang med et stort arbeid, og jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å komme ned til dere?'
7Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
8og et brev til Asaf, vokteren av kongens park, slik at han kan gi meg tømmer til portbommene på tempelens festning, bymuren, og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, for Guds gode hånd var over meg.
9Så dro jeg til guvernørene i provinsene vest for Eufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer fra hæren og ryttere.
15Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
16Jeg sa også til folket: «La hver mann og hans tjener overnatte i Jerusalem, slik at de kan være vakter om natten og fortsette arbeidet om dagen.»
11De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
3De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
8Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
9Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette. Juda-guvernøren og de eldste jødene skal gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
8Jeg gir nå en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste jødene, for å støtte opp om gjenoppbyggingen av Guds hus: Utgiftene skal fullt ut dekkes av kongens skattkammer fra inntektene i Eufrat-området, uten forsinkelse.
3I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
6Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. I det trettiniende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist tilbake til kongen. Etter en viss tid ba jeg kongen om tillatelse til å dra tilbake.
7Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.
10Jeg fikk også vite at levittene ikke mottok sine andeler, og at hver av dem og sangerne som gjorde tjeneste, hadde flyktet til sine egne åkre fordi de ikke fikk det de skulle.
1Da muren var ferdigbygget og portene var satt på plass, ble portvaktene, sangerne og levittene utpekt til sine oppgaver.
10En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
11Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem kan gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.'
12Men jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham; han talte profetisk mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.
2Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
6Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, advarte de oss ofte: «Uansett hvilken vei dere snur dere, kommer de til å angripe oss.»
7Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
12Vi informerer kongen om at jødene som har dratt opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De gjenoppbygger denne beryktede byen, preget av opprør og uroligheter. De ferdigstiller murene og reparerer fundamentene.
13Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.
16Så sendte jeg bud på Eliezer, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesullam, lederne, og også på Jojarib og Elnatan, menn med innsikt.
6Det stod i brevet: 'Det sies blant folkene, og Gesjem sier også at du og jødene planlegger et opprør; derfor bygger du muren. Dessuten vil du bli kjent som konge i henhold til disse ryktene.'
5Ved siden av dem arbeidet tekoittene, men de mest respekterte blant dem nektet å delta i arbeidet for Herren.
21Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
26Dette var i Jojakims dager.
40Så stanset de to takkesangkoren ved Guds hus, og med meg den ene halvparten av embedsmennene.