Nehemja 9:20
Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
You gave Your good Spirit to instruct them. You did not withhold manna from their mouths, and You provided water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
Og du gav din den gode Aand til at undervise dem, og negtede ikke dit Man for deres Munde, og gav dem Vand til deres Tørst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst.
You also gave Your good Spirit to instruct them, and did not withhold Your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
And thou gauest them thy good sprete to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest the water wha they were thirstie.
Thou gauest also thy good Spirite to instruct them, & withheldest not thy MAN from their mouth, & gauest them water for their thirst.
And thou gauest them thy good spirite to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest them water when they were thirstie.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
`And Thy good Spirit Thou hast given, to cause them to act wisely; and Thy manna Thou hast not withheld from their mouth, and water Thou hast given to them for their thirst,
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
And you gave your good spirit to be their teacher, and did not keep back your manna from their mouths, and gave them water when they had need of it.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
You imparted your good Spirit to instruct them. You did not withhold your manna from their mouths; you provided water for their thirst.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.
12Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses.
15Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
17De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
19Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
22Du ga dem riker og folk og delte dem ut til dem som eiendom. Så tok de landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og Ogs land, kongen i Basan.
15Han ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt sted uten vann. Han lot vann strømme ut for deg fra en hard stein.
16Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.
30Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
2Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
3Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
21De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
29De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter.
30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen.
11Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
9Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
13I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
5Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du forbli sint på bønnene fra ditt folk?
27Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
28Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.
20Se, han slo på klippen, så vannet strømmet ut og bekker flommet over. Kan han også gi oss brød, eller skaffe kjøtt til folket sitt?
40Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.
5Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
14Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner.
6De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
7Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet de sultne brød.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
28Du gir dem, de samler; du åpner hånden, og de fylles med gode ting.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
9Jordens grunnvoll skalv, og himmelen dryppet; foran Guds ansikt, ved Sinai, for Israels Gud.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
20Din vei gikk gjennom havet; stiene dine er gjennom dype vannmassser, og dine fotspor ble ikke synlige.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.
32Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
31I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
22Og du ga dem dette landet som du sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.