Nehemja 9:20

GT, oversatt fra Hebraisk

Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:17 : 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene.
  • 2 Mos 16:15 : 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
  • 2 Mos 17:6 : 6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil strømme ut vann til folket så de kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
  • Neh 9:30 : 30 Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.
  • Jes 63:11-14 : 11 Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?' 12 Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne? 13 Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, og sørget for at de ikke falt. 14 Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
  • Sal 105:41 : 41 Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen.
  • Sal 143:10 : 10 Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud. La din gode ånd lede meg på den rette veien.
  • Jes 41:17-18 : 17 De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem. 18 Jeg vil åpne elver på høyder og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannrik innsjø, og det tørre landet til vannets kilder.
  • Jes 48:21 : 21 De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
  • Jes 49:10 : 10 De skal ikke sulte og ikke tørste; varme og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem vil lede dem, og ved vannkilder skal han føre dem.
  • 4 Mos 11:25-29 : 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok av den ånd som var over Moses, og la den på de sytti eldste. Da ånden kom over dem, begynte de å profetere; men det gjorde de ikke siden. 26 To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp av sted og fortalte Moses: «Eldad og Medad profeterer i leiren.» 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden ung alder, svarte: «Moses, min herre, stopp dem!» 29 Men Moses sa til ham: «Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske hele Herrens folk var profeter og at Herren ville legge sin ånd på dem.»
  • Jos 5:12 : 12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn fikk ikke mer manna. Men det året spiste de av avlingen i Kanaans land.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

    12Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå.

    13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud.

    14Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses.

    15Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.

    16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

    17De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.

  • 19Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.

  • 80%

    21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

    22Du ga dem riker og folk og delte dem ut til dem som eiendom. Så tok de landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og Ogs land, kongen i Basan.

  • 75%

    15Han ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt sted uten vann. Han lot vann strømme ut for deg fra en hard stein.

    16Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.

  • 75%

    30Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.

    31Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 73%

    2Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.

    3Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

    4Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.

  • 21De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.

  • 72%

    29De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter.

    30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen.

  • 11Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'

  • 9Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.

  • 13I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 5Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du forbli sint på bønnene fra ditt folk?

  • 71%

    27Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.

    28Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.

  • 20Se, han slo på klippen, så vannet strømmet ut og bekker flommet over. Kan han også gi oss brød, eller skaffe kjøtt til folket sitt?

  • 40Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.

  • 5Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

  • 71%

    14Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys.

    15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner.

  • 6De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 3Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'

  • 7Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet de sultne brød.

  • 40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 28Du gir dem, de samler; du åpner hånden, og de fylles med gode ting.

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

  • 9Jordens grunnvoll skalv, og himmelen dryppet; foran Guds ansikt, ved Sinai, for Israels Gud.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

  • 20Din vei gikk gjennom havet; stiene dine er gjennom dype vannmassser, og dine fotspor ble ikke synlige.

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.

  • 32Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»

  • 31I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.

  • 22Og du ga dem dette landet som du sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.