Salmenes bok 19:4
Det finnes ingen tale, det er ingen ord; deres stemmen kan ikke høres.
Det finnes ingen tale, det er ingen ord; deres stemmen kan ikke høres.
Deres røst går ut over hele jorden, deres ord til verdens ende. I dem har han reist et telt for solen,
Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst høres ikke.
Det er ikke tale og det lyder ikke ord, ingen stemme er hørt.
Deres budskap går ut over hele jorden, og deres ord til verdens ende. For solen har han satt et telt blant dem.
Deres linje strekker seg ut over hele jorden, og deres ord når til verdens ende. I dem har han satt et telt for solen,
Det finnes ingen tale eller ord hvor deres stemme ikke blir hørt.
Ingen ord blir sagt, ingen stemme høres, likevel går deres røst over hele jorden.
Deres budskap går ut over hele jorden, deres ord til verdens ende. I dem har han reist et telt for solen,
Deres rekkevidde strekker seg over hele jorden, og deres ord når ut til verdens ende. I dem har han opprettet et telt for solen,
Deres budskap går ut over hele jorden, deres ord til verdens ende. I dem har han reist et telt for solen,
Det finnes ingen tale og ingen ord; deres stemme høres ikke.
There is no speech; there are no words; their voice is not heard.
Det er ingen tale, det er ingen ord; deres røst blir ikke hørt.
(Der er) ingen Tale og ei Ord, (med hvilke) deres Røst jo er hørt.
Their line is gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Deres røst når ut over hele jorden, og deres ord til verdens ende. I dem har han satt et telt for solen,
Their line has gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them he has set a tabernacle for the sun,
Their line is gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Deres røst har nådd ut over hele jorden, deres ord til verdens ende. For solen har han satt et telt blant dem.
Deres budskap har nådd ut til hele jorden, og til verdens ender deres ord. Solen har han satt et telt for blant dem,
Linjen deres går ut over hele jorden, og ordene deres når til verdens ende. Der har han reist en bolig for solen,
Deres utsagn har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ende. For solen har han satt opp et telt i dem,
Their line is gone out through all the earth, And their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Their line is gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Their soude is gone out in to all londes, and their wordes in to the endes of the worlde.
Their line is gone forth through all the earth, & their words into the endes of the world: in them hath he set a tabernacle for the sunne.
yet their sounde goeth into all landes, and their wordes into the endes of the worlde.In them he hath set a tabernacle for the sunne:
Their line is gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Their voice has gone out through all the earth, Their words to the end of the world. In them he has set a tent for the sun,
Into all the earth hath their line gone forth, And to the end of the world their sayings, For the sun He placed a tent in them,
Their line is gone out through all the earth, And their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Their line is gone out through all the earth, And their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Their line has gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them has he put a tent for the sun,
Their voice has gone out through all the earth, their words to the end of the world. In them he has set a tent for the sun,
Yet its voice echoes throughout the earth; its words carry to the distant horizon. In the sky he has pitched a tent for the sun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En salme av David til sangeren.
2Himmelen vitner om Guds herlighet, og det forteller om hans henders verk.
3Dag etter dag forkynnes budskapet, og natt etter natt åpenbares kunnskap.
5Deres rekkevidde strekker seg over hele jorden, og deres budskap til verdens ende. For solen har Gud reist et telt i dem.
6Solen stråler frem som en brudgom fra sin brudevei, og jubler som en helt som løper sin bane.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
1En salme av Asaf. Gud Herren har talt og kalt jorden, fra solens oppgang til dens nedgang.
3Under hele himmelen erkjenner vi hans stemmes kraft, og hans lys stråler ut over jordens vidder.
19Du har laget månen for tidene; solen vet når den skal gå ned.
8Du som stiller havets brenninger, bølgenes opprør og folks uro.
5Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
8Fjellene reiser seg, dalene synker ned til det sted du har bestemt for dem.
9Du satte en grense som vannene ikke skal overskride; aldri mer skal de dekke jorden.
9Deres munn forherliger himmelen, og deres tungers tale vandrer over jorden.
15Han sender sitt budskap til jorden, hans ord løper raskt.
10Han setter grenser for vannene, så de ikke velter inn over lyset.
6Himmelen kunngjør hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
8Solen til å herske over dagen, for hans trofasthet varer evig.
11Du knuste Rahab som en død fiende; med din sterke arm spredte du motstanderne.
14Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn for å bestemme tidene, dagene og årene.
15De skal være lys på himmelen for å lyse over jorden.» Og det var slik.
4Hans lyn opplyser hele verden; jorden ser det og skjelver.
30Se, han sprer sitt lys omkring seg og dekker havets dyp.
16Din er dagen, din er også natten; du har satt himmellysene og solen på deres plass.
36En gang sverget jeg ved min hellighet: Sannelig, til David vil jeg ikke lyve.
89For alltid, Herre, er ditt ord fast i himmelen.
24Fortell om hans herlighet blant folkene, om hans underverk blant alle folkeslag.
10For himmelens stjerner og stjernesystemer vil ikke skinne lenger. Solen vil bli mørk når den stiger opp, og månen vil ikke gi sitt lys.
12Han har skapt jorden ved sin kraft, grunnfestet verden med sin visdom og utspant himmelen med sin innsikt.
21Vet dere ikke? Hørte dere ikke? Ble det ikke kunngjort for dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått hva jordens grunnvoller hviler på?
22Han som troner over jordens krets, og dens innbyggere er som gresshopper. Han som strekker ut himmelen som et teppe, og brer det ut som et telt å bo i.
3Lov ham, sol og måne, lov ham, alle stjerner.
3Fra solens oppgang til solens nedgang skal Jehovas navn bli lovprist.
2Du dekker deg med lys som en kappe, og du spenner ut himmelen som et telt.
12Har du noen gang, fra den dagen du ble født, befalt morgenen til å bryte frem, kan du vise morgenrøden dens plass,
12Sammen mobiliserer han sine styrker og legger veier mot meg; de beleirer huset mitt.
8Ild og hagl, snø og tåke, stormvind som utfører hans befaling.
4Alle jordens konger skal prise deg, Herre, for de har hørt ordene fra din munn.
24For han ser til jordens ender og skuer under himmelen.
15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sitt skinn.
22Solen stiger opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.
11Solen og månen stod stille; lyset fra dine piler strålte, og glansen av ditt strålende spyd.
18Kan du sammen med ham rekke ut himmelen som et fast tak?