Ruts bok 1:17
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravd. Må Herren gjøre slik med meg, ja enda mer, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren gjøre slik mot meg og mer til, om annet enn døden skiller meg fra deg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik og mer til med meg! Bare døden skal skille meg fra deg.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren gjøre så mot meg, og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt: Må Herren gjøre så med meg, og mer også, om noe annet enn døden skiller deg og meg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
«Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der skal jeg bli begravet. Må HERREN gjøre det mot meg, og enda mer, dersom noe annet enn døden skulle skille oss.
«Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»
Der du dør vil jeg dø og bli begravet. Måtte Herren gjøre meg det og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.»
Where you die, I will die, and there I will be buried. May the LORD deal with me, be it ever so severely, if even death separates you and me.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, ja gjøre enda mer, bare døden skal skille meg fra deg.»
Hvor du vil døe, der vil jeg døe, og der vil jeg begraves; Herren gjøre mig saa og lægge saa dertil, sandelig, Døden (alene) skal skille imellem mig og imellem dig.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried: the LORD do so to me, and more also, if ought but death part thee and me.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren gjøre det samme mot meg og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
Where you die, I will die, and there I will be buried: the LORD do so to me, and more also, if anything but death parts you and me.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried: the LORD do so to me, and more also, if ought but death part thee and me.
hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja, hardt, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg hva han vil, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren la det skje meg mye og mer enn det om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Loke where thou diest, there wil dye, and euen there wil I also be buried. The LORDE do this and that vnto me, death onely shal departe vs.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried. the Lord do so to me and more also, if ought but death depart thee and me.
Where thou diest, there will I die, and there wyl I be buried: The Lord do so to me and more also, if ought but death depart thee and me.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried: the LORD do so to me, and more also, [if ought] but death part thee and me.
where you die, will I die, and there will I be buried: Yahweh do so to me, and more also, if anything but death part you and me."
Where thou diest I die, and there I am buried; thus doth Jehovah to me, and thus doth He add -- for death itself doth part between me and thee.'
where thou diest, will I die, and there will I be buried: Jehovah do so to me, and more also, if aught but death part thee and me.
where thou diest, will I die, and there will I be buried: Jehovah do so to me, and more also, if aught but death part thee and me.
Wherever death comes to you, death will come to me, and there will be my last resting-place; the Lord do so to me and more if we are parted by anything but death.
where you die, will I die, and there will I be buried. Yahweh do so to me, and more also, if anything but death part you and me."
Wherever you die, I will die– and there I will be buried. May the LORD punish me severely if I do not keep my promise! Only death will be able to separate me from you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
14Da gråt de igjen kraftig. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut festet grepet om henne.
15Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Ja, min datter, det er godt at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen skal volde deg noe på en annen åker.'
23Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
7Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
8Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
4De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
9Han spurte: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre dækslet over min tjenestekvinne, for du er min gjenløser."
10Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11Da sa hele folkemengden som var ved byporten, sammen med de eldste: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus bli som Rakel og Lea, som bygde Israel. Måtte du handle med velvilje i Efrata og få et kjent navn i Betlehem!'
2Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
5Da sa Boas: 'Når du kjøper marken fra Noomi, må du også kjøpe Rut, moabittkvinnen, enken etter den avdøde, for å bevare hans navn i eiendommen.'
5Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
13La min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de eier, leve. Redd våre liv fra døden.'
11Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
32Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
12Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
13Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."
23Og det vi har diskutert, jeg og du, ser du, Herren er vitnet mellom oss for evig.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
3Og jeg sa til henne: ‘Du skal bo hos meg i mange dager. Du skal ikke drive hor, og du skal ikke tilhøre noen annen mann; og jeg vil også forplikte meg til deg i en ekte kontrakt.'
37Og min herre fikk meg til å avlegge en ed og sa: ‘Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
38men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og finne en hustru til min sønn.’
39Men jeg sa til min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.’
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
1Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
37Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
4Boas kom nå fra Betlehem og hilste høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
20På den dagen vil jeg inngå en pakt for dem med dyrene på marken, fuglene under himmelen og krypene på jorden. Jeg vil knuse buer og sverd og krig fra landet og la dem bo i trygghet.