Ruts bok 3:5
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun svarte henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
Hun sa til henne: «Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.»
Og hun sa til henne: "Alt det du sier til meg vil jeg gjøre."
Hun svarte: "Jeg skal gjøre alt som du sier til meg."
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Og hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
Og hun sa til henne: «Alt du sier til meg, skal jeg gjøre.»
Og hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun sa til henne: "Alt hva du sier, vil jeg gjøre."
And she said to her, 'I will do everything you say.'
Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
Og hun sagde til hende: Alt det, som du siger mig, vil jeg gjøre.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
Hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
And she said to her, All that you say to me I will do.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.
Og hun sa til henne: 'Alt du sier, det skal jeg gjøre.'
Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
Og hun sa: Jeg vil gjøre alt du sier.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
She sayde vnto her: what so euer thou saiest vnto me, I wil do it.
And she answered her, All that thou biddest me, I will doe.
And she aunswered her: All that thou biddest me, I will do.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
She said to her, All that you say I will do.
And she saith unto her, `All that thou sayest -- I do.'
And she said unto her, All that thou sayest I will do.
And she said unto her, All that thou sayest I will do.
And she said, I will do all you say.
She said to her, "All that you say I will do."
Ruth replied to Naomi,“I will do everything you have told me to do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt.
7Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
13Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."
14Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
15Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
3Vask deg derfor, smør deg med olje, ta på deg fine klær og dra ned til treskeplassen. Men ikke vis deg for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, merk deg hvor han ligger. Gå dit, løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Så vil han vise deg hva du skal gjøre."
10Rut bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du vil legge merke til meg som er en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'
15Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
1Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
17Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde samlet. Rut tok også fram det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett, og ga det til Naomi.
19Svigermoren spurte henne: 'Hvor har du samlet aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har brydd seg om deg!' Så fortalte Rut svigermoren sin hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Mannen som jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.'
9Han spurte: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre dækslet over min tjenestekvinne, for du er min gjenløser."
10Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
11Og nå, min datter, frykt ikke. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en hederlig kvinne.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
21Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.
23Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
6Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
8Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
2Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
13Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Og raskt senket hun krukken på hånden og ga ham å drikke.
58Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»
16Han nærmet seg henne ved veikanten og sa: Tillat meg å gå inn til deg, for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: Hva vil du gi meg om du går inn til meg?
17Han svarte: Jeg vil sende deg en geitekilling fra flokken min. Hun sa: Vil du gi meg et pant til du sender den?
5Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
41Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
3Og jeg sa til henne: ‘Du skal bo hos meg i mange dager. Du skal ikke drive hor, og du skal ikke tilhøre noen annen mann; og jeg vil også forplikte meg til deg i en ekte kontrakt.'
38men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og finne en hustru til min sønn.’
39Men jeg sa til min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.’
13skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»