1 Samuelsbok 11:13
Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: "Det skal ikke bli drept noen mann i dag, for i dag har Herren gitt Israel frelse."
Men Saul sa: "Det skal ikke være noen mann som blir drept i dag; for i dag har Herren gitt frelse til Israel."
Men Saul sa: 'Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Saul svarte: «I dag skal ingen henrettes, for i dag har Herren gjort frelse i Israel.»
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
But Saul said, "No one will be put to death today, for this is the day the LORD has delivered Israel."
Men Saul sa: «Ingen skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren frelst Israel.»
Men Saul sagde: Der skal ingen Mand døe paa denne Dag; thi Herren haver idag gjort Frelsning i Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel.
And Saul said, "There shall not a man be put to death this day, for today the LORD has brought salvation to Israel."
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Men Saul sa: Ingen mann skal drepes i dag, for i dag har Herren utført frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren frelst Israel.'
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.
But Saul sayde: There shal noman dye this daye, for to daye hath the LORDE geuen health in Israel.
But Saul said, There shall no man die this day: for to day the Lord hath saued Israel.
And Saul sayde: There shall no man dye this day: For to day the Lorde hath saued Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Saul said, There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel.
And Saul saith, `There is no man put to death on this day, for to-day hath Jehovah wrought salvation in Israel.'
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, Not a man is to be put to death today: for today the Lord has made Israel safe.
Saul said, "There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel."
But Saul said,“No one will be killed on this day. For today the LORD has given Israel a victory!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
12Da sa folket til Samuel: «H hvem var det som sa: 'Skulle Saul være konge over oss?' Gi oss dem, så vi kan straffe dem.»
37Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er begått i dag.
39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
14Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
15Hele folket dro da til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herren. De ofret fredsofre for Herren der, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort.
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har hatt medynk med meg.
23På denne dagen frelste Herren Israel, og slaget nådde ut over Bet Aven.
24Israelittene ble hardt presset den dagen, og Saul hadde lagt en ed mot folket og sagt: «Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket på mat.
10Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, skal det ikke komme noen straff over deg for dette.'
18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul: 'Måtte Herren velsigne deg! Jeg har fulgt Herrens ord.'
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
11Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
15Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:
16'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Dette er mannen jeg nevnte. Han skal styre mitt folk.'
4Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'
37Den dagen forsto alle folkene og hele Israel at kongen ikke sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.'
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har funnet en mann etter sitt hjerte og har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du har sviktet det Herren påla deg.'
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, og hele jorden skal kjenne at Israel har en Gud.
47Hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For krigen hører Herren til, og han skal gi dere i vår hånd.
12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
14Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
9Men David sa til Abishai: «Ikke drep ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og forbli uskyldig?»
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
19Herren skal også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg; også Israels leir skal Herren gi i filisternes hånd.
34Deretter sa Saul: «Gå blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse eller sitt sau hit til meg, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blod i.' » Så brakte hele folket sin ku og sin søye, og slaktet dem der på steinen.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul, ble de dypt opprørt og sørget.
22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
24Samuel sa til hele folket: 'Ser dere den som Herren har valgt? Det er ingen som ham blant hele folket.' Da ropte folket: 'Lenge leve kongen!'
16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4Hele Israel fikk høre nyheten: 'Saul har slått filistrenes garnison, og nå har Israel gjort seg til en avsky for filistrene.' Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
23Måtte Herren gjengjelde enhver for hans rettferdighet og trofasthet; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
7Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
1Samuel sa til Saul: 'Det var Herren som sendte meg for å salve deg som konge over Israel, hans folk. Lytt nå nøye til Herrens ord.'
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»