1 Samuelsbok 15:35
Samuel så ikke Saul igjen før sin dødsdag, for han sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så ikke Saul igjen før sin dødsdag, for han sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så ikke mer Saul før den dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri Saul igjen før den dagen han døde. Men Samuel sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel kom aldri mer for å se Saul til den dagen han døde; likevel sørget Samuel for Saul, for Herren angret på at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så ikke Saul igjen før sin dødsdag, men han sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri Saul igjen før sin død, for han sørget over Saul. Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel møtte aldri igjen Saul før hans død, men han sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel never saw Saul again until the day of his death. Nevertheless, Samuel mourned for Saul, and the LORD regretted that He had made Saul king over Israel.
Samuel så aldri Saul igjen til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Og Samuel besøgte ikke Saul mere indtil sin Dødsdag, thi Samuel sørgede over Saul; og det angrede Herren, at han havde gjort Saul til Konge over Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death: nevertheless Samuel mourned for Saul: and the LORD repented that he had made Saul king over Israel.
Samuel kom ikke mer for å se Saul til dagen han døde; men Samuel sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death: nevertheless Samuel mourned for Saul: and the LORD regretted that He had made Saul king over Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death: nevertheless Samuel mourned for Saul: and the LORD repented that he had made Saul king over Israel.
Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde, for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri mer Saul til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at Han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri Saul mer til dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Samuel så aldri Saul igjen før den dagen han døde. Men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
And Samuel sawe Saul nomore vnto the daye of his death. Neuertheles Samuel mourned for Saul, because it repented the LORDE, that he had made Saul kynge ouer Israel.
And Samuel came no more to see Saul vntill the day of his death: but Samuel mourned for Saul, and the Lord repented that hee made Saul King ouer Israel.
And Samuel came no more to see Saul, vntyll the day of his death: Neuerthelesse Samuel mourued for Saul: and the Lorde repented that he had made Saul kyng ouer Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death: nevertheless Samuel mourned for Saul: and the LORD repented that he had made Saul king over Israel.
Samuel came no more to see Saul until the day of his death; for Samuel mourned for Saul: and Yahweh repented that he had made Saul king over Israel.
And Samuel hath not added to see Saul till the day of his death, for Samuel mourned for Saul, and Jehovah repented that He had caused Saul to reign over Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death; for Samuel mourned for Saul: and Jehovah repented that he had made Saul king over Israel.
And Samuel came no more to see Saul until the day of his death; for Samuel mourned for Saul: and Jehovah repented that he had made Saul king over Israel.
And Samuel never saw Saul again till the day of his death; but Samuel was sorrowing for Saul: and it was no longer the Lord's pleasure for Saul to be king over Israel.
Samuel came no more to see Saul until the day of his death; for Samuel mourned for Saul: and Yahweh grieved that he had made Saul king over Israel.
Until the day he died Samuel did not see Saul again. Samuel did, however, mourn for Saul, but the LORD regretted that he had made Saul king over Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Herrens ord kom til Samuel:
11'Jeg angrer på at jeg satte Saul til konge, for han har snudd seg bort fra Meg og har ikke fulgt Mine befalinger.' Samuel ble sint og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Han fikk vite at 'Saul har gått til Karmel. Der har han reist et monument for seg selv, og så snudde han seg og dro ned til Gilgal.'
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul: 'Måtte Herren velsigne deg! Jeg har fulgt Herrens ord.'
34Så dro Samuel til Rama, mens Saul reiste hjem til sitt hus i Gibeah.
26Men Samuel sa til Saul: 'Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.'
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappe hans, og den revnet.
28Samuel sa til ham: 'Herren har i dag revet kongedømmet Israel bort fra deg og gitt det til en annen som er bedre enn deg.'
29Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, at han skulle angre.'
30Saul sa: 'Jeg har syndet. Men vis meg nå ære foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.'
31Så Samuel vendte tilbake med Saul, og Saul tilba Herren.
32Deretter sa Samuel: 'Bringe Agag, amalekittenes konge, hit til meg!' Agag kom til ham i lenker og sa: 'Sannelig, bitterheten av døden er borte.'
14Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
16Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.'
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har funnet en mann etter sitt hjerte og har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du har sviktet det Herren påla deg.'
15Samuel dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte opp folket som var med ham, og de var omkring seks hundre mann.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans hjemby. Saul hadde fjernet de som drev med ånder og spådomskunster ut av landet.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:
10Akkurat da han var ferdig med å ofre, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
1Samuel sa til Saul: 'Det var Herren som sendte meg for å salve deg som konge over Israel, hans folk. Lytt nå nøye til Herrens ord.'
1Samuel døde, og hele Israel samlet seg for å sørge over ham. De begravde ham i hans hus i Rama. David reiste seg og dro ned til ørkenen Paran.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
1Herren sa til Samuel: 'Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for blant hans sønner har jeg utsett meg en konge.'
2Samuel svarte: 'Hvordan kan jeg dra? Saul vil få vite om det og drepe meg.' Herren sa: 'Ta med deg en kvige som ofring, og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.'
13Saul døde fordi han hadde sviktet Herren og ikke hadde holdt Herrens ord. Han hadde også søkt råd hos en åndemaner.
14Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
16Samuel sa til Saul: 'Hold opp! Jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.' Saul sa til ham: 'Tal!'
17Samuel sa: 'Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.'
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Dette er mannen jeg nevnte. Han skal styre mitt folk.'
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
37Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
9Da Sauls rygg snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet sinn. Alle disse tegnene skjedde samme dag.
6Samuel syntes det var tungt da de sa: 'Gi oss en konge som kan dømme oss.' Derfor ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
24Da sa Saul til Samuel: 'Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord. Jeg var redd for folket og adlød deres røst.'
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
15Samuel dømte Israel i alle sine dager.
31Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'
7Men Herren sa til Samuel: 'Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke slik mennesket ser. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser inn i hjertet.'
7Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
15Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
27Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'
1Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'