1 Samuelsbok 23:18

GT, oversatt fra Hebraisk

Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
  • 2 Sam 21:7 : 7 Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
  • 2 Sam 9:1 : 1 David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
  • 1 Sam 20:12-17 : 12 Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?' 13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far. 14 Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart. 15 Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate. 16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.' 17 Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

    42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 81%

    1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.

    3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

  • 80%

    8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'

    9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

    12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'

    13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 79%

    15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.

    16Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»

  • 79%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'

    17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 78%

    1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

    2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

    4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'

  • 77%

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 76%

    27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'

    28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'

  • 75%

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.

  • 75%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'

    2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'

    3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'

    4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'

    5David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 16Saul, hans sønn Jonatan og de folkene som var med dem, ble værende i Geba i Benjamin, mens filistrene leiret seg ved Mikmas.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»

  • 19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakila, som ligger sør for Jeshimon?

  • 19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.

  • 13Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

  • 3Hele menigheten inngikk en pakt med kongen i Guds hus. Jojada sa til dem: 'Se, kongens sønn skal regere som Herren har lovet om Davids etterkommere.'

  • 17Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.

  • 11Så viste de seg begge for filistenes vaktpost, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene hvor de har gjemt seg.»

  • 44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.