1 Samuelsbok 24:17
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
19I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
8Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
11I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
15Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»
22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Måtte Herren gjengjelde enhver for hans rettferdighet og trofasthet; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne denne dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og måtte han redde meg fra all nød.»
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har hatt medynk med meg.
6"Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet. Jeg vil også gjøre noe godt mot dere for det dere har gjort."
6Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."
4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.
10Den som kom for å fortelle meg om Sauls død og trodde han hjalp meg, drepte jeg i Siklag. Det var min straff for å ha fått denne nyheten.
11Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
7Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.'
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
39Og jeg er fortsatt svak i dag, selv om jeg er salvet som konge. Disse mennene, Joabs sønner Zeruja, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde det onde etter deres ondskap.
24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
4Herre min Gud, har jeg virkelig gjort dette? Er det urett i mine hender?
27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
29David svarte: 'Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.'
17Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
8David sa til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i meg fra den dagen jeg kom til deg og til nå, som hindrer meg i å gå og kjempe mot fiendene til min herre, kongen?"
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
18Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
30Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
20Hva mer kan David da si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
13Måtte Gud dømme mellom meg og deg, og Gud hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
8'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
14David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'