1 Samuelsbok 30:6

GT, oversatt fra Hebraisk

David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David hath great distress, for the people have said to stone him, for the soul of all the people hath been bitter, each for his sons and for his daughters; and David doth strengthen himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David was greatly troubled; for the people were talking of stoning him, because their hearts were bitter, every man sorrowing for his sons and his daughters: but David made himself strong in the Lord his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 Mine fiender forfølger meg hele dagen; mange kjemper mot meg. 4 Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg, Herre.
  • Sal 56:11 : 11 I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg lovprise.
  • Sal 25:17 : 17 Mine hjertesmerter er mange; fri meg fra mine problemer.
  • Sal 18:6 : 6 Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
  • Sal 27:1-3 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs beskyttelse; hvem skal jeg engste meg for? 2 Når de onde kommer mot meg for å fortære mitt kjød, mine fiender og motstandere, skal de snuble og falle. 3 Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.
  • Sal 40:1-2 : 1 Til choirleder. En salme eller sang av David. 2 Jeg ventet tålmodig og aktivt på Herren, og han lyttet til meg og hørte mitt rop.
  • Sal 116:3-4 : 3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte. 4 Da påkalte jeg Herren: «Å Herre, frels min sjel!»
  • Sal 116:10 : 10 Jeg trodde, da jeg sa: «Jeg var sterkt plaget.»
  • Sal 62:5 : 5 De har bare ondskap i hjertet; de rådslår om å kaste ham ned fra hans høye plass. De gleder seg over løgner; med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.
  • Sal 62:8-9 : 8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min trygghet er i Gud. 9 Sett alltid deres lit til ham, dere folk; utøs deres hjerte for ham! Gud er vår trygghet. Sela.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren, vær sterk, og la ditt hjerte være modig! Ja, vent på Herren!
  • Sal 34:1-8 : 1 Av David. Da han endret sitt utseende for Abimelek, som jaget ham bort, og han dro sin vei. 2 Jeg vil velsigne Herren til alle tider, hans pris skal alltid være i min munn. 3 Min sjel vil rose seg i Herren; de ydmyke skal høre det og glede seg. 4 Opphøy Herren sammen med meg, og la oss ære hans navn i fellesskap. 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg; han fridde meg ut fra alle mine redsler. 6 Se mot ham og lys opp, og deres ansikter skal aldri bli til skamme. 7 Denne fattige ropte, og Herren hørte og frelste ham fra alle hans trengsler. 8 Herrens engel leirer seg rundt dem som frykter ham, og han utfrier dem.
  • 4 Mos 14:10 : 10 Hele menigheten truet med å steine dem, men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
  • 1 Sam 1:10 : 10 I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
  • Job 13:15 : 15 Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt ha håp; men jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
  • Sal 62:1 : 1 Til dirigenten, for Jedutun. En sang til David.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene, 18 Men jeg vil likevel fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på ærlige personer. 10 Alle folkeslag omringet meg; i Herrens navn gjenerobret jeg dem. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg; i Herrens navn gjenerobret jeg dem. 12 De omringet meg som en sværm av bier, men de ble slukket som en ild i torner; i Herrens navn gjenerobret jeg dem. 13 De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
  • Ordsp 18:10 : 10 Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper til det og er trygg.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært et vern for de svake, et tilfluktssted for den fattige i nød, et skjulested mot stormen, en skygge mot varmen. For de undertrykkende åndene er som en storm mot en vegg.
  • Jes 37:14-20 : 14 Hiskia tok brevene fra budbringernes hånd og leste dem. Deretter gikk han opp til Herrens hus og la dem ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene dine, Herre, og se! Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle disse landene og rike. 19 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har bidratt til ødeleggelse av alle disse landene og deres riker. 20 Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre.
  • Jer 16:19 : 19 Herre, min kraft og mitt vern, min tilflukt i nødens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre arvet bare løgner, tomme avguder som ikke kan gi noen hjelp.'
  • 2 Sam 17:8 : 8 'Du kjenner din far og hans menn; de er tapre og bitre i sjelen, som en bjørn som har mistet ungene sine. Din far er en erfaren kriger og tillater ikke å tilbringe natten med folket.'
  • Dom 18:25 : 25 Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
  • Sal 26:1-2 : 1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min integritet. Jeg har stolt på Herren og vil ikke rokkes. 2 Ransak meg, Herre, og prøv meg; test mitt indre og mitt hjerte.
  • Sal 42:5 : 5 Dette vil jeg huske: hvordan jeg gikk i folket i festtog til Guds hus med jubel og lovsang, blant dem som feiret høytid.
  • Sal 42:7 : 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
  • Sal 42:11 : 11 Mine fiender håner meg, og smerten i sjelen gnager; de sier daglig til meg: «Hvor er din Gud?»
  • 1 Mos 32:7 : 7 Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau. Han er nå på vei for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3Da David og mennene hans kom til byen, så de at den var fullstendig brent ned, og at konene, sønnene og døtrene deres var bortført.

    4Da gråt David og folket som var med ham med høy røst, til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

    5Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, enke etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.

  • 25David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»

  • 71%

    7David sa til presten Ebjatar, sønn av Akimelek: «Bring hit efoden til meg.» Ebjatar brakte efoden til David.

    8David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»

  • 71%

    1David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.

    2Alle som var i nød, hadde gjeld, eller var bitre i sjelen, samlet seg til ham. Han ble deres leder, og det var omtrent fire hundre menn som fulgte ham.

    3Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'

  • 71%

    1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'

    2David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.

  • 70%

    12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.

    13David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 21David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.

  • 9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»

  • 14David sa til Gad: 'Jeg er veldig redd. La oss heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender.'

  • 16Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 30David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.

  • 30Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.

  • 69%

    2David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»

    3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»

  • 69%

    31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

    32David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'

  • 18David berget alt det amalekittene hadde tatt. Også sine to koner berget David.

  • 26David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'

  • 69%

    13Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

  • 12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.

  • 17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.

  • 1Herre, husk David og kjenne hans lidelser godt.

  • 68%

    1David sang til Herren med ordene i denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

    2Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.

  • 14David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'

  • 7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

  • 12Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»

  • 29David svarte: 'Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.'

  • 3Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»

  • 10Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'

  • 7David bosatte seg i festningen. Derfor kalte de den for Davids by.

  • 11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

  • 20David reiste seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, ba om mat og spiste.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'

  • 17David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'

  • 6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.

  • 13David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hender.'

  • 14David hadde fremgang i alt han foretok seg, for Herren var med ham.

  • 9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.

  • 24Elsk Herren, alle hans fromme! Herren vokter de trofaste, og gjengjelder den stolte fullt ut.