1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte lyden av ropet og spurte: «Hva er dette for et oppstyr?» Da kom mannen hastig fram og fortalte Eli om det.
15Eli var da nittioåtte år gammel og hans øyne var blitt så svake at han ikke kunne se.
16Mannen sa til Eli: «Jeg er kommet fra slagmarken, jeg flyktet i dag fra slaget.» Eli spurte: «Hva har hendt, min sønn?»
17Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filistrene, og folket har lidd et stort tap. Dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde, og Guds ark er tatt.»
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinhas' kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, sank hun sammen og fødte, da smertene ble for sterke.
11Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, døde.
12En benjamitt løp fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med klærne flerret og jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått av filistrene i dag? La oss sende bud etter Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være med oss og redde oss fra våre fiender.»
4Så sendte folket til Sjilo og hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds, paktsark, som troner mellom kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinhas, var med Guds paktsark.
5Da Herrens paktsark kom til leiren, ropte hele Israel med et veldig rop, og jorden skalv.
6Filistrene hørte lyden av ropet og sa: «Hva er dette for et stort rop i leiren til hebreerne?» Da de skjønte at Herrens ark var kommet til leiren,
7ble filistrene redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For noe slikt har ikke hendt før.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Byens eldste møtte ham med frykt og spurte: 'Kommer du i fred?'
4Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
13Bet-Semes innbyggere var i ferd med å høste inn hveten i dalen, og da de så opp og så arken, gledet de seg ved synet.
15Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
2Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
7Da folket i Ashdod så hva som skjedde, sa de: «Herrens ark kan ikke bli hos oss, for hans makt hviler tungt over oss og vår gud Dagon.»
8De samlet sammen alle filisternes herskere og spurte: «Hva skal vi gjøre med arken til Israels Gud?» De svarte: «Flytt den til Gat.» Så flyttet de arken til Israels Gud.
9Men etter at de hadde flyttet den dit, ble Herrens hånd mot byen, noe som forårsaket stor frykt. Han rammet mennene i byen, både små og store, med pest.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, skrek folket i Ekron: «De har flyttet arken til Israels Gud hit for å drepe oss og vårt folk!»
11De samlet sammen alle filisternes herskere og sa: «Send arken til Israels Gud tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var en dødelig panikk i hele byen; Guds hånd var tung over byen.
12De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til høydeplassen for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret. Deretter spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.'
14De gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, så de Samuel komme ut for å gå opp til høydeplassen.
24Sadok var også der, sammen med alle levittene som bar Guds paktsark. De satte det ned, og Abjatar ofret til folket mens de gikk ut av byen.
4Da kom alle Israels eldste, og levittene bar paktkisten.
18Saul sa da til Akia: «Bruk hit Guds ark.» For Guds ark var på den tiden med israelittene.
27En gudsmann kom til Eli og sa: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg for din fars hus da de var i Egypt under faraos hus?
17Da den gamle mannen løftet blikket og så den reisende der på torget, spurte han: 'Hvor går du, og hvor kommer du fra?'
3Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Æren er borte fra Israel,» fordi Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
22Hun sa: «Æren er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.»
9Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, strakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Herren kom og sto der og ropte som de foregående gangene: "Samuel, Samuel!" Da sa Samuel: "Tal, for din tjener hører."
22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: 'Hvordan kan jeg ta med Guds ark hjem til meg?'
21Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har returnert Herrens ark. Kom og hent den opp til dere.»
25Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
5Men Eli svarte: "Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg deg."
6Da Ebjatar, sønn av Akimelek, flyktet til David i Ke'ila, kom han ned med efoden i hånden.
9David begynte å frykte Herren den dagen og sa: 'Hvordan kan Herrens ark komme til meg?'
1Mennene fra Kirjat-Jearim hentet Herrens ark og førte den til Abinadabs hus på høyden. De vigslet sønnen hans, Eleasar, til å ta vare på arkens.
22De spurte Herren igjen: 'Er han her ennå?' Og Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant bagasjen.'