2 Krønikebok 18:29
Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and enter the battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig, og de kom i Krigen.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself and go to the battle; but you put on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil endre klesdrakten min, så jeg ikke ser ut som kongen, og vil gå inn i kampen; men du, ta på deg dine kapper. Så endret Israels konge sin kledning, og de dro inn i kampen.
And ye kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come to the battayll in thine araye. And ye kynge of Israel chaunged his rayment, & came in to the battayll.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, I will change my selfe, and enter into the battel: but put thou on thine apparel. So the King of Israel changed himselfe, and they went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat, I must chaunge me when I go to the battell: but see that thou haue thyne owne apparel vpon thee. And the king of Israel chaunged him selfe, and they came to the battel.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
and the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and they go into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress, and they went to the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter the battle, but you wear your royal attire.” So the king of Israel disguised himself and they entered the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
31Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
28Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.
30Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
32Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
33Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'
34Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange dyr til ære for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
5Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
2I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
4Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
5Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi deg seieren."
9Israels konge og Jehosafat, Juda konge, satt der, kledd i kongelige klær, på tronen, ved inngangen til Samarias byport, og alle profetene profeterte foran dem.
38Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
41Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
6Kongen Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og mobiliserte hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
9Så kalte Israels konge til seg en av hoffmennene og sa: "Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla."
10Israels konge og Josjafat, Juda-kongen, satt hver på sin trone, ikledd sine kongelige klær, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte for dem.
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'
12Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
11Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»
28Han gikk sammen med Joram, Akabs sønn, for å kjempe mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
29Kongen Joram returnerte for å bli helbredet i Jisreel fra sårene som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Achasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.
18Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
19Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
17Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: "Mika, skal vi dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal vi la være?" Mika svarte ham: "Dra opp og ha lykke til! Herren vil gi seieren i kongens hånd."
31Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
32Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
2Jeroboam sa da til sin kone: «Gjør deg klar, forkled deg så ingen kjenner deg igjen som Jeroboams kone, og dra til Shilo. Der er profeten Ahia, han som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.»
22Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
8Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
20Herren spurte: 'Hvem vil forføre Ahab, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Den ene sa ditt, den andre datt.
4Den unge profeten gikk til Ramot-Gilead.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, kongen i Aram. Jehu sa: "Hvis det er deres ønske, la ingen slippe unna fra byen for å fortelle dette i Jisreel."
26Da sa Israels konge: "Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
11Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
10Israels konge sa: «Å nei! Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd!»
22Da kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg, vær på vakt og se hva du skal gjøre, for til våren kommer Arams konge tilbake for å angripe deg.»