2 Korinterbrev 11:25

KJV/Textus Receptus til norsk

Tre ganger ble jeg slått med staver, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en natt og en dag var jeg i dypet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem. 23 Og da de hadde slått dem meget, kastet de dem i fengsel og befalte fangevokteren å vokte dem godt:
  • Apg 16:33 : 33 Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket deres sår; og så ble han og alle hans døpt.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
  • Apg 22:24 : 24 befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort. 2 Og vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss. 3 Den neste dagen kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paulus vennlig, og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å få forsyninger. 4 Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Og når vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykaia. 6 Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det. 7 Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone. 8 Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa. 9 Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem, 10 og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.' 11 Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest. 13 Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta. 14 Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive. 16 Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig 17 Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med 18 Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag 19 Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap 20 Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte 21 Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap 22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet 23 For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener 24 Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg 25 Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg 26 Men vi må støte på en viss øy 27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land 28 Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner 29 Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen 30 Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen 31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.» 32 Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort. 33 Mens dagen brøt, oppmuntret Paulus alle til å ta mat og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta noe til dere.» 34 Derfor ber jeg dere ta mat; dette er for deres redning, for ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere. 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble alle oppløftet i humør og tok også til seg mat. 37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet. 38 Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der. 40 Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden. 41 Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold. 42 Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme. 43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land. 44 De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd: de vandret rundt i saueskinn og geiteskinn; i mangel, plaget, mishandlet;
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene tok hans tjenere, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
  • Apg 7:58-59 : 58 Og de kastet ham ut av byen, og steinet ham: og vitnene la sine klær ved en ung manns føtter, som ble kalt Saulus. 59 Og de steinet Stefanus, mens han ropte på Gud, og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    23Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dåre) Jeg er mer; i arbeidet mer overflødig, i slag over mål, i fengsler oftere, i dødsfarer ofte.

    24Av jødene fem ganger mottok jeg førti slag minus ett.

  • 82%

    26I reiser ofte, i farer på vann, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27I slit og smerte, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.

  • 11mine forfølgelser, mine lidelser, slike som traff meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – hvilke forfølgelser jeg har utstått! Og Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 5i slag, i fengsler, i opprør, i arbeid, i våkinger, i faste,

  • 41Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.

  • 70%

    25Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg

    26Men vi må støte på en viss øy

    27Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land

    28Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner

    29Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen

    30Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen

  • 70%

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med

    18Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag

    19Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap

    20Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte

    21Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

  • 33og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og unnslapp hans hender.

  • 11Inntil denne stund både hungrer og tørster vi, vi mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bopel;

  • 68%

    36og andre hadde prøve av grusom hån og pisking, ja, til og med av lenker og fengsel:

    37de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd: de vandret rundt i saueskinn og geiteskinn; i mangel, plaget, mishandlet;

  • 68%

    7Og for å hindre at jeg skulle bli oppblåst av de rike åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbærer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli oppblåst.

    8Denne ba jeg Herren om tre ganger at den måtte vike fra meg.

  • 7Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

  • 11Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.

  • 19tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, som kom over meg ved jødenes onde planer.

  • 9forfulgt, men ikke forlatt; nedslått, men ikke ødelagt;

  • 13For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds menighet og ødela den.

  • 66%

    9Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'

  • 5For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.

  • 21For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:

  • 66%

    10Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.

  • 23Bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by, og sier at lenker og trengsler venter meg.

  • 9For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verd å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 23For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener

  • 9For hvilket jeg lider vanskeligheter, til og med bånd som en ondgjører; men Guds ord er ikke bundet.

  • 44De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.

  • 24Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,