2 Kongebok 3:13
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Da sagde Elisa til Israels Konge: Hvad haver jeg med dig at gjøre? gak til din Faders Propheter og til din Moders Propheter; og Israels Konge sagde til ham: (Ak) nei! thi Herren haver kaldet disse tre Konger at give dem i Moabs Haand.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
And Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father and to the prophets of your mother." And the king of Israel said to him, "No, for the LORD has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
But Eliseus sayde vnto the kynge of Israel: What hast thou to do wt me? go to the prophetes of thy father & to yi mothers prophetes. The kinge of Israel saide vnto him: No, for ye LORDE hath called these thre kynges, to delyuer them in to the handes of the Moabites.
And Elisha sayde vnto the King of Israel, What haue I to doe with thee? get thee to the prophets of thy father and to the prophets of thy mother; the King of Israel saide vnto him, Nay: for the Lord hath called these three Kings, to giue them into the hande of Moab.
And Elias saide vnto the king of Israel: What haue I to do with thee? Get thee to the prophetes of thy father, & to the prophetes of thy mother. And the king of Israel saide vnto him, Oh naye: for the Lorde hath called these three kinges together, to deliuer them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? get you to the prophets of your father, and to the prophets of your mother. The king of Israel said to him, No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha saith unto the king of Israel, `What -- to me and to thee? go unto the prophets of thy father, and unto the prophets of thy mother;' and the king of Israel saith to him, `Nay, for Jehovah hath called for these three kings to give them into the hand of Moab.'
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
But Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? go to the prophets of your father and your mother. And the king of Israel said, No; for the Lord has got these three kings together to give them up into the hands of Moab.
Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father, and to the prophets of your mother." The king of Israel said to him, "No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha said to the king of Israel,“Why are you here? Go to your father’s prophets or your mother’s prophets!” The king of Israel replied to him,“No, for the LORD is the one who summoned these three kings so that he can hand them over to Moab.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Israels konge sa: «Å nei! Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd!»
11Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
12Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
14Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
2I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
4Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
5Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi deg seieren."
7Men Josjafat spurte: "Er det ikke en annen profet her som kan søke råd fra Herren?"
17Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
18Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
3Men Herrens engel talte til Elia, tesbiten, og sa: 'Gå opp og møt budbringerne fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere drar for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?'
18Elia svarte: 'Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.'
11Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
13Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
3Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
5Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
6Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'
7Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
8Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke fantes noen Gud i Israel å spørre til; derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
7Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
30Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
4Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
21Men Neko sendte bud til ham og sa: Hva har du med meg å gjøre, konge av Juda? Jeg angriper ikke deg i dag, men mitt eget hus. Gud har befalt meg å skynde meg. Ikke forsøk å motarbeide Gud, for ikke å bli ødelagt.
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
32Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
5Da han kom dit, satt hærførerne sammen. Han sa: "Jeg har et budskap til deg, kommandant." Jehu spurte: "Til hvilken av oss?" Han svarte: "Til deg, kommandant."
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
12En skrift fra profeten Elia kom til ham, med følgende budskap: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafats vei eller veiene til Asa, kongen av Juda,
6De svarte: 'En mann kom imot oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
7Da kalte Israels konge på alle landets eldste og sa: «Vær så snill å se og forstå at denne mannen søker ulykke. For han sendte bud til meg for å kreve mine koner, mine barn, mitt sølv og gull, og jeg nektet ham ikke.»
14Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
9Så kalte Israels konge til seg en av hoffmennene og sa: "Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla."