2 Kongebok 5:12
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
Er ikke Abana og Pharpar, elver i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og gikk bort i raseri.
Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg der og bli ren? Med dette omvendte han seg og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke elvene i Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han og dro bort i raseri.
'Are not the Abana and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be cleansed?' So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
Ere ikke de Floder Abana og Pharphar i Damascus bedre end alle de Vande i Israel? kunde jeg ikke toe mig i dem og blive reen? og han vendte sig og foer bort med Vrede.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?' Så vendte han seg og gikk vekk i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke bade i dem og bli rein? Med dette snudde han og dro bort i vrede.
Are not ye waters of Amana and Pharphar at Damascon better then all the waters in Israel, yt I might wa?she me therin & be clesed? and he turned him, and wete his waye in displeasure.
Are not Abanah and Pharpar, riuers of Damascus, better then all the waters of Israel? may I not washe mee in them, and bee cleansed? so hee turned, and departed in displeasure.
Are not Abana and Pharphar riuers of Damasco, better then all the waters of Israel? If I washe me also in them, shal I not be cleansed? And so he turned him, and departed with displeasure.
[Are] not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? do I not wash in them and I have been clean?' and he turneth and goeth on in fury.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not be washed in them and become clean? So turning, he went away in wrath.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Couldn't I wash in them, and be clean?" So he turned and went away in a rage.
The rivers of Damascus, the Abana and Pharpar, are better than any of the waters of Israel! Could I not wash in them and be healed?” So he turned around and went away angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut på tokt og ført bort en ung pike fra Israel som tjente Na'amans kone.
3Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
4Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
5Da sa kongen av Aram: «Reis, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Han dro med ti talenter sølv, seks tusen gullmynter og ti festdrakter som gave.
6Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
8Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
9Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
10Men Elisha sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren.»
11Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
13Men tjenerne hans kom frem og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg, så skal du bli ren'?»
14Så gikk Na'aman ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble friskt som kjøttet til en ung gutt, og han ble ren.
15Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
16Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
17Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
19Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
20Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
23Na'aman sa: «Vær så snill, ta to talenter!» Han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker og ga dem til to av sine tjenere, sammen med to drakter. Og de bar dem foran Gehazi.
24Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
25Da han kom inn og stilte seg foran sin herre, spurte Elisha ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27Na'amans spedalskhet skal henge ved deg og din etterkommere for alltid.» Da gikk Gehazi ut fra hans nærvær, rammet av spedalskhet, hvit som snø.
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
21Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
22Og vannet har vært rent til denne dag, i samsvar med det ordet Elisja talte. (Sela)
14Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
11Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
38Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene blodet mens horene badet, slik som Herrens ord hadde sagt.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
8Han sa til meg: 'Dette vannet går mot den østlige delen av landet og renner ned til Arabah og inn i sjøen. Når det kommer inn i sjøen, blir vannet helbredet.'
9Hasael dro for å møte Elisja og tok med seg gaver av alt det beste i Damaskus, så mye som 40 kameler kunne bære. Han kom og sto foran Elisja og sa: "Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre om han vil bli frisk fra denne sykdommen."
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
18De kom tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, og han sa til dem: 'Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?'
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
35En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
11Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
14Forlater fjellet snøen fra Libanon? Eller tørker de kjølige og rennende bekker opp?
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til du hadde utslettet dem. Men nå vil du bare slå Syria tre ganger.'
13Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
43Da dro Israels konge hjem, missfornøyd og sint, og kom til Samaria.
30Hvis jeg vasket meg i snøent vann og renset hendene mine i lut,
11Elisja stirret intenst på Hasael, til Hasael ble flau. Så begynte Guds mann å gråte.