Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
'Din tjener skal bare krysse Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg denne belønningen?'
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
«La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved mine foreldres grav. Men se, din tjener Chimham – la ham reise med min herre, kongen, og gjør med ham det du synes er best.»
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
Your servant will merely cross the Jordan with the king for a short distance. Why should the king reward me with such a benefit?
Din tjener vil bare gå litt lenger over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
Kjære, lad din Tjener vende om, at jeg maa døe i min Stad ved min Faders og min Moders Grav; men see, der er din Tjener Chimham, han skal fare over med min Herre Kongen, gjør saa mod ham, hvad dig godt synes.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, and be buried by the grave of my father and of my mother. But behold thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
La din tjener, ber jeg deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Kimham kan dra over med min herre kongen. Gjør for ham det som synes godt for deg.
Let your servant, I pray you, turn back again, that I may die in my own city, and be buried by the grave of my father and my mother. But here is your servant Chimham; let him go over with my lord the king, and do for him what seems good to you.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, and be buried by the grave of my father and of my mother. But behold thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
La din tjener få lov til å dra tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse over med min herre kongen, og gjør mot ham det som er godt i dine øyne.»
La meg vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham; la ham gå med min herre kongen, og gjør med ham hva som er godt i dine øyne.
La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimsam; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som synes godt for deg.
Let thy seruaunt turne backe agayne, that I maye dye in my cite besyde my father and my mothers graue. Beholde, there is thy seruaunt Chimeam, let him go ouer with my lorde the kynge, and do vnto him what pleaseth the.
I pray thee, let thy seruant turne backe againe, that I may die in mine owne citie, and be buryed in the graue of my father and of my mother: but beholde thy seruant Chimham, let him goe with my lorde the king, and doe to him what shall please thee.
O let thy seruaunt turne backe agayne, that I may dye in myne owne citie, and be buryed in the graue of my father & of my mother: Beholde, here is thy seruaunt Chimham, let him go with my lorde the king, and do to him what shall please thee.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, [and be buried] by the grave of my father and of my mother. But behold thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Please let your servant turn back again, that I may die in my own city, by the grave of my father and my mother. But behold, your servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good to you.
Let, I pray thee, thy servant turn back again, and I die in mine own city, near the burying-place of my father and of my mother, -- and lo, thy servant Chimham, let him pass over with my lord the king, and do thou to him that which `is' good in thine eyes.'
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, by the grave of my father and my mother. But behold, thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, by the grave of my father and my mother. But behold, thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Let your servant now go back again, so that when death comes to me, it may be in my town and by the resting-place of my father and mother. But here is your servant Chimham: let him go with my lord the king, and do for him what seems good to you.
Please let your servant turn back again, that I may die in my own city, by the grave of my father and my mother. But behold, your servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good to you."
Let me return so that I may die in my own city near the grave of my father and my mother. But look, here is your servant Kimham. Let him cross over with my lord the king. Do for him whatever seems appropriate to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'
39Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'
40Så krysset alle folket Jordan, og kongen krysset over. Så kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.
36Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
19Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
31Når han ser at gutten ikke er med, vil han dø. Dine tjenere vil bringe vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
33La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»
18Med ham var tusen menn fra Benjamin, inklusive Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, som skyndte seg over Jordan foran kongen.
19De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
20Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
5"Min far ba meg sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp for å begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
28Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
33Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
34Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
39Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
26Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
20Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
17De dro derfra og slo seg ned ved Betlehem på vei til Egypt.
29'Deretter befalte han dem og sa: ‘Jeg skal snart samles til mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som er på Efrons åker, hetitten.'
6«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
19'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
3Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
6Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
11Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
13Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
15Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
20Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'
28'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
5Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
8og sa: Hvis dere vil at jeg skal begrave min døde bort fra mitt nærvær, så hør på meg og tal for meg til Efron, Sohars sønn,
9Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
26Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
38Men han sa: 'Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis noe skjer med ham på veien, vil dere bringe meg sorg til dødsriket.'
30Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'
31Mefibosjet sa til kongen: 'La ham ta alt, for nå har min herre kongen kommet tilbake i fred til sitt hus.'