Apostlenes gjerninger 16:29

KJV/Textus Receptus til norsk

Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:5-6 : 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger: det er hårdt for deg å stampe mot brodden. 6 Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
  • Apg 24:25 : 25 Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil gjøre dem av satans synagoge, som sier de er jøder, men ikke er det, men lyver; se, jeg vil gjøre så de kommer og faller ned for dine føtter, og kjenner at jeg har elsket deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30og førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

    31Og de sa: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.

    32Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.

    33Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket deres sår; og så ble han og alle hans døpt.

    34Og han førte dem inn i sitt hus, satte mat for dem og gledet seg, etter å ha trodd på Gud med hele sitt hus.

    35Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.

  • 78%

    23Og da de hadde slått dem meget, kastet de dem i fengsel og befalte fangevokteren å vokte dem godt:

    24Som han fikk en slik befaling, kastet han dem i det innerste fengselet og festet deres føtter i stokken.

    25Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.

    26Og plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller skalv: og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.

    27Og fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville drepe seg selv, da han trodde fangene var rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade: for vi er alle her.

  • 74%

    37Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.

    38Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.

    40Da de gikk ut av fengselet, gikk de inn til Lydia: og da de hadde sett brødrene, trøstet de dem og dro.

  • 73%

    15Og da hun ble døpt, og hennes hus, ba hun oss og sa: Hvis dere har funnet meg trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.

    16Og det skjedde, da vi gikk til bønnen, at en viss pike med en spådomsånd møtte oss, som brakte sine herrer stor vinning ved spådom.

    17Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.

    18Og dette gjorde hun mange dager. Men Paulus ble trett og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne. Og den forlot henne samme stund.

    19Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,

  • 73%

    9Han hørte Paulus tale, og Paulus så på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.

    11Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»

  • 6Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

  • 70%

    9Og om natten fikk Paulus et syn: En makedonisk mann stod og bønnfalt ham og sa: 'Kom over til Makedonia og hjelp oss.'

    10Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 14Da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, rev de av seg klærne og sprang ut til folket og ropte:

  • 70%

    16Og mannen som den onde ånd var i, sprang på dem, overmannet dem og fikk så stor makt over dem at de løp nakne og sårede ut av huset.

    17Dette ble kjent blant alle jøder og grekere som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.

  • 10Paulus gikk ned og bøyde seg over ham, og omfavnet ham og sa: Vær ikke urolige; for hans liv er i ham.

  • 70%

    32Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

  • 8Og han sprang opp, sto og gikk, og han gikk inn i templet med dem, gående, sprang og lovpriste Gud.

  • 69%

    6Men det skjedde, da jeg var på reise og nærmet meg Damaskus, omkring middag, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.

    7Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

  • 30Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.

  • 18Og straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen, og reiste seg opp, og ble døpt.

  • 28Da han så Jesus, ropte han, falt ned foran ham og ropte med høy stemme og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!

  • 8Og det var mange lys i det øvre rommet hvor de var samlet.

  • 11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 13midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som strålte omkring meg og mine ledsagere.

  • 7Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.

  • 9Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.

  • 18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»

  • 9Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.

  • 11Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om disse hendelsene.