Apostlenes gjerninger 27:31
Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
But Paul said to the centurion and soldiers, "Unless these men stay aboard the ship, you cannot be saved."
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
da sagde Paulus til Høvedsmanden over Hundrede og til Stridsmændene: Dersom disse ikke blive i Skibet, kunne I ikke blive frelste.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Paul said to the centurion and the soldiers, Unless these men stay in the ship, you cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
Paul sayd vnto ye vnder captayne and the soudiers: excepte these abyde in the ship ye cannot be safe.
Paul sayde to ye vndercaptayne and to the soudyers: Excepte these byde in the shippe, ye can not be saued.
Paul sayde vnto the Centurion and the souldiers, Except these abide in the ship, ye can not be safe.
Paul sayde vnto the vnder captayne, and to the souldiers: Except these abide in the shippe, ye can not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and to the soldiers, `If these do not remain in the ship -- ye are not able to be saved;'
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
But Paul said to the captain and his men, If you do not keep these men in the ship, you will not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and the soldiers,“Unless these men stay with the ship, you cannot be saved.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.
38Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.
40Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.
41Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
42Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.
44De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
29Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen
30Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
32Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.
6Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
7Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
8Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.
9Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
10og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'
11Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
13Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
14Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet.
15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
16Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
17Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med
18Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
19Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
20Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte
21Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap
22Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
23For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener
24Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
25Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
26Men vi må støte på en viss øy
27Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
16Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
30og førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31Og de sa: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
28Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade: for vi er alle her.
10Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
11Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
24Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.
25Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.
11Men ved Herrens Jesu Kristi nåde tror vi å bli frelst, på samme måte som de.
37Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.
38Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
14som skal tale ord til deg, hvorved du og hele ditt hus skal bli frelst.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.