Daniel 6:12
Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
Disse mennene kom da sammen og fant Daniel i bønn og påkallelse foran sin Gud.
Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Then these men came as a group and found Daniel petitioning and pleading before his God.
Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
Da kom disse Mænd i Hobetal og fandt Daniel, som begjærede og bad om Naade for sin Gud.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask a petition of any God or man within thirty ys, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
Then they came near and spoke before the king concerning the king's decree; Have you not signed a decree, that every man who shall ask a petition of any god or man within thirty days, except of you, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be altered.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask a petition of any God or man within thirty days, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
Then{H116} they came near,{H7127} and spake{H560} before{H6925} the king{H4430} concerning{H5922} the king's{H4430} interdict:{H633} Hast thou not{H3809} signed{H7560} an interdict,{H633} that every{H3606} man{H606} that shall make{H1156} petition unto{H4481} any{H3606} god{H426} or man{H606} within{H5705} thirty{H8533} days,{H3118} save{H3861} unto thee,{H4481} O king,{H4430} shall be cast{H7412} into the den{H1358} of lions?{H744} The king{H4430} answered{H6032} and said,{H560} The thing{H4406} is true,{H3330} according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians,{H6540} which altereth{H5709} not.{H3809}
Then{H116} they came near{H7127}{(H8754)}, and spake{H560}{(H8750)} before{H6925} the king{H4430} concerning{H5922} the king's{H4430} decree{H633}; Hast thou not{H3809} signed{H7560}{(H8754)} a decree{H633}, that every{H3606} man{H606} that shall ask{H1156}{(H8748)} a petition of{H4481} any{H3606} God{H426} or man{H606} within{H5705} thirty{H8533} days{H3118}, save{H3861} of thee{H4481}, O king{H4430}, shall be cast{H7412}{(H8729)} into the den{H1358} of lions{H744}? The king{H4430} answered{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)}, The thing{H4406} is true{H3330}, according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians{H6540}, which altereth{H5709}{(H8748)} not{H3809}.
So they came to the kynge, and spake before him concernynge his commaundement, sayenge: O kynge, hast thou not subscribed the statute, that within xxx. dayes who so requyreth his peticion off eny god or man, but only of thy self, o kynge: he shalbe cast in to the denne of the Lyons? The kynge answered, ad sayde: yee, it is true. It must be as a lawe of ye Medes and Perses, that maye not be broken.
So they came &, spake vnto the King concerning the Kings decree, Hast thou not sealed the decree, that euery man that shall make a request to any god or man within thirtie dayes, saue to thee, O King, shall be cast into the denne of lyons? The King answered, and sayd, The thing is true, according to the Lawe of the Medes and Persians, which altereth not.
So they came to the king, & spake before him concerning his comaundement, saying: O king, hast thou not sealed the decree, that within thirtie dayes whoso requireth his petition of any God or man, but onely of thy selfe O king, he shalbe cast into the denne of lions? The king aunswered and said, Yea it is true, according to the lawe of the Medes and Perses that altereth not.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask [a petition] of any God or man within thirty days, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing [is] true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then they came near, and spoke before the king concerning the king's interdict: Haven't you signed an interdict, that every man who shall make petition to any god or man within thirty days, save to you, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
then they have come near, yea, they are saying before the king concerning the king's interdict: `Hast thou not signed an interdict, that any man who seeketh from any god and man until thirty days, save of thee, O king, is cast into a den of lions?' Answered hath the king, and said, `The thing `is' certain as a law of Media and Persia, that doth not pass away.'
Then they came near, and spake before the king concerning the king's interdict: Hast thou not signed an interdict, that every man that shall make petition unto any god or man within thirty days, save unto thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's interdict: Hast thou not signed an interdict, that every man that shall make petition unto any god or man within thirty days, save unto thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then these men were watching and saw Daniel making prayers and requesting grace before his God.
Then they came near, and spoke before the king concerning the king's decree: Haven't you signed an decree, that every man who shall make petition to any god or man within thirty days, except to you, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
So they approached the king and said to him,“Did you not issue an edict to the effect that for the next thirty days anyone who prays to any god or human other than to you, O king, would be thrown into a den of lions?” The king replied,“That is correct, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
6 Så sa disse mennene: 'Vi vil ikke kunne finne noen anklage mot Daniel, med mindre vi finner noe i hans religiøse skikker.'
7 De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
8 Alle rikets embetsmenn, stattholdere, satraper, rådgivere og guvernører har blitt enige om at kongen bør utstede et dekret og sette opp et forbud mot at den som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen.
9 Derfor, konge, utsted dette forbudet, og la det bli skrevet på en måte som ikke kan forandres, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.
10 Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
17 Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
18 En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
19 Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
20 Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21 Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
22 Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!'
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
24 Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
25 På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein.
26 Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27 Jeg gir denne befaling, at alle folk i hele mitt rike skal frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som står fast for evig, og hans rike vil ikke ødelegges; hans herredømme varer til enden.
28 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
15 Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.
16 Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
28 Nebukadnesar talte og sa: 'Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og fridd sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og overgav sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt sin egen Gud.'
29 Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller tungemål som sier noe dårlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker og deres hus skal gjøres til en ruinhaug, for det finnes ingen annen Gud som kan redde slik.'
12 Det er noen jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du satte til å føre tilsyn med provinsen Babylon. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har reist.
13 Så ble dekretet utstedt, og de vise mennene skulle henrettes; og de søkte også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
9 Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’
10 Kaldeerne sa til kongen: ‘Det finnes ikke noe menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Det er heller ingen stor konge eller hersker som noen gang har bedt om en slik ting fra en magiker eller trollmann.’
1 Kong Darius ga nå en befaling, og man lette i arkivene for de historiske dokumentene i Babylon for å finne ut hva som var skrevet.
13 Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
24 Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25 Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
27 Daniel svarte kongen: ‘Det finnes ingen vismenn, trollmenn eller magikere som kan gi deg svar på det kongen spør om.’
10 Slik kan de ofre til velbehag for himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
11 Videre gir jeg en befaling om at hvis noen forandrer denne forordningen, skal en bjelke tas fra deres hus, og huset skal bli til en ruin som straff.
12 Måtte den Gud som har latt sitt navn bo der, straffe enhver konge eller folk som løfter sin hånd for å forandre denne forordningen, eller for å ødelegge Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt denne befalingen. La den bli nøye fulgt.
10 Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
11 Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
18 Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
17 Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
24 Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
47 Kongen svarte Daniel og sa: ‘Sannelig, din Gud er gudenes Gud, og herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, for du var i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.’
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
11 Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
1 Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.