5 Mosebok 2:27
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg passere gjennom landet ditt; jeg vil følge veien, og jeg vil verken svinge til høyre eller venstre.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Jeg vil drage igjennem dit Land, jeg vil gaae alene paa Veien, jeg vil ikke vige til den høire eller venstre Side.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through your land; I will go along by the highway, I will neither turn to the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
Let me goo thorow thy londe. I will goo allweyes alonge by the hye waye and will nether turne vnto the righte hande nor to the left.
I wil go but thorow yi lode, I wil go alonge by the hye waye, I wil nether turne to the righte hade ner to ye lefte.
Let me passe through thy land: I will go by the hie way: I will neither turne vnto the right hand nor to the left.
Let me passe through thy lande, I wyll go along by the hye way, I wyll neither turne vnto the ryght hande, nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
Let me pass over through thy land; in the several ways I go; I turn not aside -- right or left --
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me go through your land: I will keep to the highway, not turning to the right or to the left;
"Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
“Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway. I will not turn aside to the right or the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Israelittene sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, med dette budskapet:
22«La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom hans område. Han samlet hele sitt folk og dro ut i ørkenen for å møte Israel ved Jahas og kjempet mot dem.
17'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'
18Edom svarte dem: 'Dere skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg komme ut mot dere med sverd.'
19Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
20Men Edom svarte: 'Dere får ikke gå gjennom mitt land, for ellers vil jeg komme mot dere med kraft.'
21Slik nektet Edom Israel å gå gjennom sitt område, og Israel måtte dra en annen vei.
28Mat kjøper du av meg for penger, så jeg kan spise, og vann gir du meg for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29Som Esau's barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, har gjort for meg, inntil jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesbon, ville ikke la oss gå gjennom hans land, fordi Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte standhaftig, for å overlate ham i din hånd, slik det er i dag.
17Israel sendte da budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land.' Men kongen av Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen av Moab, men han nektet. Så ble Israel boende i Kadesh.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, unngikk landet Edom og Moab, gikk østover forbi Moab og slo leir på den andre siden av Arnon. De gikk ikke inn i moabittenes land, for Arnon er grensen til Moab.
19Så sendte Israel budbringere til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Hesjbon, og Israel sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.'
26Fra ørkenen Kedemot sendte jeg budbringere til Sihon, kongen i Hesbon, med ord om fred, og sa:
25La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir, bort fra veien langs Arabah, fra Elat og Ezion-Geber, og vi vendte oss for å gå på veien gjennom Moabs ørken.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og ikke gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av deres land, for jeg har gitt Ar til Lottes etterkommere som eiendom.
9'Hele landet ligger foran deg. Skil deg fra meg. Hvis du går mot venstre, går jeg mot høyre. Hvis du går mot høyre, går jeg mot venstre.'
3Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
1Så vendte vi om og dro ut i ørkenen på veien til Sivsjøen, akkurat som Herren hadde sagt til meg. Vi vandret rundt Har-Se'ir i mange dager.
2Da sa Herren til meg:
14«La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
17talte Herren til meg:
18I dag skal du krysse grensen til Moab, ved Ar.
8Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
7Vend dere og dra til amorittenes fjell og til alle deres naboer i Arabah, fjellene, lavlandet, Negev og kystregionen, kanaanittenes land, Libanon, helt til den store elven Eufrat.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
9For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
4Og folket skal du befale og si: Dere skal krysse grensen til deres brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir. De vil frykte dere, så vær veldig forsiktige.
5Ikke strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
24Reis dere, dra videre, og kryss Arnon-dalen. Se, jeg har gitt Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham.
22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
40Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
32Dere skal legge vekt på å gjøre slik Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av til høyre eller til venstre.
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
12Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
27Bøy ikke av til høyre eller venstre; hold deg borte fra det onde.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
16Sverdet er gitt for å skjæres, for å være klart til bruk; det er polert og slipt for å kunne gi det til bøddelen.
26Herrens engel gikk videre og sto et trangt sted hvor det ikke var plass til å vike hverken til høyre eller til venstre.
37Men du kom ikke nær ammonittenes land, like til Jakobselva og byene i fjellene, og alt det Herren vår Gud hadde forbudt oss.