1 Mosebok 2:18
Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'
Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en hjelp for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.»
Then the LORD God said, 'It is not good for the man to be alone. I will make a helper who is suitable for him.'
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»
Og Gud Herren sagde: Det er ikke godt, at Mennesket er for sig alene; jeg vil gjøre ham en Hjælp, som skal være hos ham.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil skape en hjelper som passer for ham.
And the LORD God said, It is not good for the man to be alone; I will make him a helper suitable for him.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Herren Gud sa: "Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham."
Og Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mannen å være alene, jeg vil lage en hjelper som er hans like.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
And the LORde God sayd: it is not good that man shulde be alone I will make hym an helper to beare him company:
And the LORDE God sayde: It is not good yt ma shulde be alone. I wil make him an helpe, to beare him copany.
Also the Lorde God saide, It is not good that the man should be himself alone: I wil make him an helpe meete for him.
And the Lord God sayde: It is not good yt the man should be alone, I wyll make hym an helpe lyke vnto hym.
¶ And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
And Jehovah God saith, `Not good for the man to be alone, I do make to him an helper -- as his counterpart.'
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And the Lord God said, It is not good for the man to be by himself: I will make one like himself as a help to him
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
The LORD God said,“It is not good for the man to be alone. I will make a companion for him who corresponds to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da formet Herren Gud fra jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, og brakte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Hver levende skapning fikk det navnet som mennesket gav.
20Mennesket ga navn til alt kveg, alle himmelens fugler og alle markens dyr. Men for mennesket fantes det ikke en hjelper som var hans like.
21Så lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av ribbeinene hans og gjorde det om til kjøtt.
22Så formet Herren Gud kvinnen av ribbeinet som han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: 'Nå er dette ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjøtt.
25Begge var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.
15Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.
16Herren Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
17Men fra treet for kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for hvis du spiser av det, skal du helt sikkert dø.
25Gud gjorde de ville dyrene etter deres slag, husdyrene etter deres slag, og alle krypdyr på jorden etter deres slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse, og la dem herske over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene, over hele jorden og over alle skapninger som rører seg på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og ta vare på den, og hersk over havets fisker, himmelens fugler og alle levende skapninger som rører seg på jorden.»
1Dette er genealogien til Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte Han mennesket i sitt bilde.
2Han skapte Adam som mann og kvinne og velsignet dem. Han kalte mennesket 'Adam' den dagen de ble skapt.
20Adam kalte sin kvinne Eva, for hun ble mor til alle levende.
21Og Herren Gud laget klær av dyreskinn til Adam og hans kvinne, og kledde dem.
22Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss i sin evne til å kjenne godt og ondt. Bare det nå ikke rekker ut hånden og tar også fra livets tre og spiser, og lever evig!»
7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, både vakre å se på og gode å spise av, og midt i hagen plasserte han livets tre og treet for kunnskap om godt og ondt.
9To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt strev.
10For hvis de faller, vil den ene hjelpe sin venn opp. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen til å hjelpe seg!
11Dessuten, hvis to ligger sammen, blir de varme; men hvordan kan én alene holde seg varm?
1Adam kjente sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en mann via Herren.'
12Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
22Den som finner en kjæreste, finner noe godt og får Guds velvilje.
15Har ikke Gud skapt dem til én? Har de ikke begge fått del i livets ånd? Hva søker denne enheten? Gode avkom. Så vær varsomme med deres ånd, og vær ikke troløse mot din ungdoms hustru.
17Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kvinne og spiste av treet som jeg forbød deg, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du dyrke den alle dine dager.