1 Mosebok 24:16
Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
The young woman was very beautiful, a virgin; no man had ever slept with her. She went down to the spring, filled her jar, and came up again.
Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
Og Pigen var meget deilig af Udseende, en Jomfru, og ingen Mand havde kjendt hende; og hun gik ned til Brønden og fyldte sin Krukke, og gik op.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, ingen mann hadde vært nær henne. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Now the young woman was very fair to look upon, a virgin; no man had known her. And she went down to the well, filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var svært vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og gikk opp igjen.
Hun var en svært vakker jente, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Og hun gikk ned til kilden for å hente vann i krukken sin.
The damsell was very fayre to loke apon and yet a mayde and vnknowen of man. And she went doune to the well and fylled hyr pytcher and came vp agayne.
and she was a very fayre damsell of face, and yet a virgin, and vnknowne of eny man: She wente downe to the well, and fylled hir pitcher, and came vp agayne.
(And the maide was very faire to looke vpon, a virgine and vnknowen of man) and she went downe to the well, and filled her pitcher, and came vp.
The damsel was very fayre to looke vpon, and yet a mayde, and vnknowen of man: and she went downe to the wel, and filled her pitcher, and came vp.
And the damsel [was] very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
and the young person `is' of very good appearance, a virgin, and a man hath not known her; and she goeth down to the fountain, and filleth her pitcher, and cometh up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her. And she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
She was a very beautiful girl, a virgin, who had never been touched by a man: and she went down to the spring to get water in her vessel.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
Now the young woman was very beautiful. She was a virgin; no man had ever been physically intimate with her. She went down to the spring, filled her jug, and came back up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted, og han tok med seg alt godt fra sin herre. Han reiste til Aram-Naharaim, til Nahors by.
11Han fikk kamelene til å knele ned utenfor byen ved en brønn på kvelden, når kvinnene pleide å gå ut for å hente vann.
12Og han ba: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes i dag og vis godhet mot min herre Abraham.»
13Se, her står jeg ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det skje, at den unge kvinnen som jeg sier til: «Her, tilbeyt meg krukken din, så jeg kan drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine» – la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å be, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datteren til Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil la reisen min lykkes,
43se, her står jeg ved vannkilden, og la det bli slik, at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra din krukke»,
44og som svarer: «Drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine» – la henne være kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.’
45Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
46Hun skyndte seg å senke krukken og sa: ‘Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine.’ Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.
47Jeg spurte henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte ham.’ Så satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48Da bøyde jeg meg ned og tilba Herren, og jeg velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ført meg på den rette veien for å finne min herres brors datter til hans sønn.
17Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra din krukke.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Og raskt senket hun krukken på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til kamelene dine også, til de har drukket ferdig.»
20Så skyndte hun seg å tømme krukken i drikketrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hun hentet til alle kamelene hans.
21Mannen betraktet henne i taushet, for å se om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
28Jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han til mannen og fant ham stående ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og har også plass til kamelene dine.»
32Så kom mannen inn i huset, og Laban lastet av kamelene hans. Han ga dem halm og fôr og brakte vann til å vaske mannens føtter og føttene til de mennene som var med ham.
61Så sto Rebekka og hennes tjenestepiker opp, red på kamelene og fulgte mannen. Og tjeneren tok med seg Rebekka og dro av sted.
64Rebekka løftet også blikket, og da hun så Isak, steg hun raskt ned fra kamelen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
23Han spurte: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til overnatting?»
24Hun svarte: «Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte ham.»
57Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
58Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»
59Så sendte de sin søster Rebekka og hennes amme av sted sammen med Abrahams tjener og hans menn.
51Se, her er Rebekka; ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns hustru, slik Herren har sagt.»
53Deretter tok tjeneren fram gull- og sølvsmynter og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
14Da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var svært vakker.
19Så åpnet Gud hennes øyne, og hun så en kilde med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
10Da Jakob så Rakel, Laban sin datter, og Laban sine sauer, gikk han bort, rullet stenen bort fra brønnen, og vannet sauene til Laban, sin mors bror.
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt for å finne en hustru til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
14Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
27For mannen fant henne ute på marken, og selv om den forlovede kvinnen ropte, var det ingen som kom til hjelp.
4Den unge kvinnen var meget vakker, hun tjente kongen og pleiet ham, men kongen hadde ikke samleie med henne.
7Herrens engel oppdaget henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
37Og min herre fikk meg til å avlegge en ed og sa: ‘Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
7Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra eden. Bare ikke før min sønn dit tilbake.»