Josva 14:12
Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt.
"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg derfor dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte da at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Om Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik han har sagt.
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
So now give me this hill country the LORD promised me on that day. You yourself heard then that the Anakim are there and their cities are large and fortified. Perhaps the LORD will be with me, and I will drive them out as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'
Saa giv mig nu dette Bjerg, som Herren talede om paa den samme Dag; thi du hørte paa den samme Dag, at de Anakim ere der, og (der) ere store (og) faste Stæder, maaskee Herren vil være med mig, at jeg kan fordrive dem, saasom Herren haver sagt.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren snakket om den dagen, for du hørte den dagen hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, of which the LORD spoke in that day; for you heard in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fortified; if so the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakim er der med store, befestede byer; om Herren er med meg, skal jeg drive dem ut, som Herren har sagt."
Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellandet som Herren talte om den gang; for du hørte om det da, hvordan anakittene var der, og store befestede byer: det kan hende at Herren vil være med meg, og jeg vil kunne ta deres land, som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Geue me now therfore this mountayne, wherof the LORDE spake in that daye, and thou herdest it the same daye: for now the Enakims dwell theron, and it hath greate and stronge cities: yf happly the LORDE wyl be with me, that I maye dryue the out, as he hath sayde.
Nowe therefore giue me this mountaine whereof ye Lord spake in that day (for thou heardest in that day, how the Anakims were there, & the cities great and walled) if so be the Lord will be with me, that I may driue them out, as the Lord said.
Nowe therfore geue me this mountaine wherof the lorde spake in that day (for thou heardest in that day, howe the Anakims were there, and the cities great and walled,) If the Lorde will be with me, and I shalbe able to dryue them out, as the Lorde sayde.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims [were] there, and [that] the cities [were] great [and] fenced: if so be the LORD [will be] with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this hill-country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke.
`And now, give to me this hill-country, of which Jehovah spake in that day, for thou didst hear in that day, for Anakim `are' there, and cities, great, fenced; if so be Jehovah `is' with me, then I have dispossessed them, as Jehovah hath spoken.'
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
So now, give me this hill-country named by the Lord at that time; for you had an account of it then, how the Anakim were there, and great walled towns: it may be that the Lord will be with me, and I will be able to take their land, as the Lord said.
Now therefore give me this hill country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and great and fortified cities. It may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke."
Now, assign me this hill country which the LORD promised me at that time! No doubt you heard at that time that the Anakites live there in large, fortified cities. But, assuming the LORD is with me, I will conquer them, as the LORD promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
14Derfor har Hebron tilhørt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, som en arv frem til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
15Hebron ble tidligere kalt Kirjat-Arba, oppkalt etter den største mannen blant anakittene. Og landet hadde fred og ro fra krig.
20De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
13Kaleb, Jefunnes sønn, fikk en del midt blant Judas barn, som Herren hadde befalt Josva, nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron. Arba var faren til anakittene.
14Kaleb drev bort avkom fra Anak, de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai.
15Derfra dro Kaleb opp mot innbyggerne i Debir, som tidligere ble kalt Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: «Den som er sterk nok til å erobre Kirjat-Sefer, skal få min datter Aksa til kone!»
11Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut; slik min styrke var da, slik er den nå, både for krig, å gå ut og å komme inn.
11De gav dem Kirjat-Arba, Arbas by, som var Anoks far. Dette er Hebron, i fjellandet Juda, med de tilhørende beitemarkene rundt byen.
12Byens marker og de tilhørende landsbyene ble gitt til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
6Stammen Juda kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, angående oss i Kadesj-Barnea."
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg kom tilbake med en rapport som jeg virkelig trodde på.
28Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og storartede. Vi så til og med Anaks avkom der.
29Amalekittene bor i Negev-landet, hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordanelven.
30Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.
56Til Gershom-familiene fra halve Manasses stamme: Golan i Bashan med omkringliggende jorder og Ashtarot med omkringliggende jorder.
18For fjelllandet skal også tilhøre deg. Selv om det er skog, skal du hogge det ned og gjøre det til ditt eget. Du skal drive ut kanaanerne, selv om de har jernvogner og er sterke.
24Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.
25Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.»
15Hun svarte: 'Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i Negev. Gi meg også vannkilder.' Så gav Kaleb henne de øvre og nedre vannkilder.
6Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.
23Moses påla Josva, Nuns sønn: 'Vær sterk og modig! Du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.'
12Kaleb sa: 'Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksa til ekte.'
20Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere; Gå opp og ta det i besittelse, akkurat som Herren, deres fedres Gud, har sagt til dere. Vær ikke redde, og frykt ikke!
3Videre sendte han bud til kanaaneerne i øst og vest, til amorittene, hetittene, perisittene, jebusittene som bodde i fjellene, og til hevittene i foten av Hermon i Mispa-dalen.
25La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!
1Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan og innta landet som tilhører mektigere folkeslag enn deg, med store byer og sterke festningsmurer.
2De mektige Anakittene, kjent som 'Anaks barn': 'Hvem kan motstå Anakittene?'
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
11Vær oppmerksom på alt jeg befaler deg i dag. Nå vil jeg drive bort amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene foran deg.
21Anakittene ble utryddet fra fjellandet av Josva, fra Hebron, Debir, Anab, og fra hele Juda-fjellet, samt fra hele Israel-fjellet. Josva viet dem og deres byer til utslettelse.
15Josva sa til dem: 'Er dere et stort folk, gå da opp til skoglandet og hugg ned skog der, i perisittenes og refa'ittenes land, hvis Efraim-fjellene er for trange for dere.'
16Men Josefs etterkommere sa: 'Fjellområdet er ikke stort nok for oss, og alle kanaanerne som bor i dalområdet, både de i Bet-Sjean med datterbyene og de i Jisre'eldalen, har jernvogner.'
8I fjellene, i lavlandet, i ørkenen, på skråningene, i Negev: Hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som beboere i regionene.
38Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne Kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren helt.
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
19Dette er navnene på mennene: Kaleb, Jefunnes sønn, fra Juda stamme.
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sjesjai og Talmai, som var avkom av Anak, bodde. Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.
9De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
19Hun svarte: «Gi meg en velsignelse for dette, siden du har gitt meg land i Negev. Gi meg også vannkilder.» Da ga han henne de øvre og de nedre kildene.
49'Gå opp på dette Abarimhøyfjell, Nebofjellet, som ligger i Moabs land, midt imot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.