Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058} before him, and said,{H559} Thou dost but hate{H8130} me, and lovest{H157} me not: thou hast put forth{H2330} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people,{H5971} and hast not told{H5046} it me. And he said{H559} unto her, Behold, I have not told{H5046} it my father{H1} nor my mother,{H517} and shall I tell{H5046} thee?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058}{(H8799)} before him, and said{H559}{(H8799)}, Thou dost but hate{H8130}{(H8804)} me, and lovest{H157}{(H8804)} me not: thou hast put forth{H2330}{(H8804)} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people{H5971}, and hast not told{H5046}{(H8689)} it me. And he said{H559}{(H8799)} unto her, Behold, I have not told{H5046}{(H8689)} it my father{H1} nor my mother{H517}, and shall I tell{H5046}{(H8686)} it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han tok litt av honningen i håndflatene og fortsatte å gå mens han spiste. Da han kom tilbake til faren og moren sin, ga han dem litt av honningen, men han fortalte dem ikke at han hadde hentet honningen fra løvens kadaver.
10 Faren hans dro ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleide de unge menn å gjøre.
11 Da folket der så ham, valgte de tretti brudesvenner til å være sammen med ham.
12 Samson sa til dem: «La meg gi dere en gåte. Hvis dere kan løse den og fortelle meg svaret innen de syv festdagene, skal jeg gi dere tretti linskjorter og tretti festklær.»
13 Men hvis dere ikke kan fortelle meg svaret, skal dere gi meg tretti linskjorter og tretti festklær.» De svarte ham: «Fortell oss gåten din, så vi kan høre den.»
14 Han sa til dem: «Ut fra den som spiser kom det noe å spise; ut fra den sterke kom det noe søtt.» I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15 På den syvende dagen sa mennene i byen til Samsons kone: «Overtal mannen din til å fortelle oss gåten, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?»
17 Hun gråt på ham de syv dagene festen varte. På den syvende dagen fortalte han henne, for hun plaget ham så mye. Så fortalte hun gåten til folket sitt.
18 Før solen gikk ned på den syvende dagen, sa mennene i byen til ham: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Han sa til dem: «Hvis dere ikke hadde pløyd med min kvige, ville dere ikke ha løst gåten min.»
19 Da kom Herrens ånd over ham, og han dro ned til Asjkalon, drepte tretti av deres menn, tok klærne deres og ga festklærne til dem som hadde løst gåten. Hans sinne brant, og han dro opp til sin fars hus.
20 Samsons kone ble gitt til en av brudesvennene hans som hadde vært hans nære venn.
4 Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorek-dalen, som het Dalila.
5 Filisterkongen kom til henne og sa: ‘Lokke ham og finn ut hvor hans styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne og binde ham så vi kan kue ham. For dette vil vi gi deg elleve hundre sølvstykker.’
6 Dalila sa til Samson: ‘Fortell meg, hva er kilden til din store styrke, og hvordan kan du bindes for å bli ufarlig?’
7 Samson svarte henne: ‘Hvis de binder meg med sju friske strenger som ikke har tørket, vil jeg bli svak og være som en hvilken som helst annen mann.’
8 Filisterfyrstene kom til henne med sju friske strenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.
9 I rommet ventet det et bakhold. Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han rev av seg strengene som om de var hampesnorer i flammer; hans styrke var da ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: ‘Se, du har narret meg og lurt meg. Nå, fortell meg, hva kan du bindes med?’
11 Han svarte henne: ‘Hvis de binder meg med nye tau som ikke er brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og være som en hvilken som helst annen mann.’
12 Dalila tok nystikkede tau og bandt ham med dem. Så sa hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Mens bakholdet ventet i rommet, rev han de av armene sine som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: ‘Til nå har du narret meg og løyet til meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.’ Han sa til henne: ‘Hvis du vever mine sju hårfletter inn i veven og fest dem med pennen, vil jeg bli svak som andre menn.’
14 Hun festet det med vevens festeplugg og sa til ham: ‘Filistere er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og rev opp festepluggen og veveverket.
15 Da sa hun til ham: ‘Hvordan kan du si “jeg elsker deg” når ditt hjerte ikke er hos meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.’
16 Siden hun presset ham dag etter dag med sine ord og plaget ham, ble hans sjel lei av døden.
17 Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: ‘Ingen barberkniv har rørt mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som en hvilken som helst annen mann.’
18 Da Dalila forsto at han hadde betrodd seg helt til henne, sendte hun bud og kalte til filisterfyrstene: ‘Kom opp nå, for han har åpenbart hele sitt hjerte for meg.’ Da kom filisterfyrstene til henne, med penger i hendene.
19 Hun lot ham sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot hans sju hårfletter bli barbert av. Så begynte hun å underkue ham, og hans styrke forlot ham.
20 Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1 Samson dro ned til Timna. Der så han en kvinne blant filistrenes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til faren og moren sin og sa: «Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filistrenes døtre. Nå, få henne til meg som min ektefelle!»
3 Men faren hans og moren hans sa til ham: «Er det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk, at du må ta en kone fra de uomskårne filistrene?» Samson svarte faren sin: «Få henne til meg, for hun er en som passer for meg.»
4 Hans far og mor forstod ikke at dette var fra Herren; for han søkte en anledning til å angripe filistrene. På den tiden hadde filistrene makt over Israel.
5 Samson dro ned til Timna sammen med faren sin og moren sin. Da de kom til vingårdene i Timna, brølte det plutselig en ung løve mot ham.
6 Herrens ånd kom sterkt over ham, og han rev løven i stykker som om det var en kje, selv om han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sine foreldre hva han hadde gjort med løven.
7 Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun var den rette for Samson.
1 En tid senere, i hvetens høsttid, kom Samson til sin kone med en geitekilling som gave. Han sa: 'Jeg vil gå inn til henne.' Men hennes far hinderet ham i å komme inn.
2 Hennes far svarte: 'Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere? Vær vennlig å ta henne i stedet.'
3 Men Samson sa til dem: 'Denne gangen vil jeg handle mot filisterne, fordi jeg er sint.'
6 Folk spurte: 'Hvem har gjort dette?' Noen svarte: 'Det var Samson, svigersønnen, fordi han tok konen til sin svigerfar og ga henne til sin venn.' Da kom filisterne, brente henne og faren hennes.
7 Samson sa til dem: 'Siden dere har gjort dette, vil jeg ta rettferdighet på dere og ikke hvile før jeg har fått det gjort.'
10 Da spurte mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet til oss?' De svarte: 'Vi er her for å binde Samson og ta ham til fange for det han har gjort mot oss.'
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen ved Etam og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Jeg har gjort mot dem som de gjorde mot meg.'
12 De sa til ham: 'Vi har kommet for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa: 'Lov meg at dere ikke vil skade meg.'
23 Men kona hans svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og matoffer, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå meddelt oss slike ting.'
24 Og kvinnen fødte en sønn, og hun kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16 Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: 'Jeg gav min datter til denne mannen som hustru, men han har fått avsky for henne.'
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på da Samson underholdt.
19 Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
8 Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'