Lukas 15:12

KJV/Textus Receptus til norsk

Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilfaller meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 12:44 : 44 For de kastet alle i av sin overflod, men hun kastet i alt hun eide, hele sitt levebrød.
  • Luk 15:30 : 30 Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da hen og slo seg sammen med en av borgerne der i landet, og denne sendte han ut på markene sine for å gjete svin.

    16Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.

    17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,

    19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.

    20Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

    22Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

    23og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;

    24for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

    25Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.

    27Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.

    28Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.

    29Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.

    30Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.

    31Han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.

  • 11Han sa også: En mann hadde to sønner.

  • 75%

    13En av folkemengden sa til ham: Mester, tal til min bror om å dele arven med meg.

    14Men han svarte ham: Mann, hvem satte meg til dommer eller arvedeler over dere?

  • 28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

  • 72%

    1Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.

    2Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:

  • 14Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste like så meget som deg.

  • 70%

    6Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.

    7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.

  • 16Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.

  • 18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine løer og bygge større, og der vil jeg samle alt mitt korn og mine varer.

  • 27Da sa han, Jeg ber deg altså, fader, at du sender ham til min fars hus:

  • 5Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Det er en gave fra meg, som du kunne ha fått hjelp av,

  • 68%

    37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

    38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.

  • 68%

    14For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.

    15Til en ga han fem talenter, til en annen to og til en annen én, hver etter deres evne. Og han dro straks bort.

  • 12Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?

  • 31Hvem av de to gjorde sin fars vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollerne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.

  • 15Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere.

  • 12En bror skal overgi en bror til døden, og en far sitt barn: og barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.