Lukas 21:30
Når de nå springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de nå springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når dere ser at de allerede springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når de allerede skyter ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de skyter ut sine knopper, ser dere det selv; vit da at sommeren er nær.
Når de nå skyter frem, ser dere og vet at sommeren er nær.
Når dere ser dem begynne å springe ut, vet dere selv at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når de nå begynner å spire, ser dere at sommeren er nært forestående.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, vet dere selv at sommeren er nær.
When they sprout leaves, you see for yourselves, and know that summer is near.
Når dere ser at de skyter blad, vet dere selv at sommeren er nær.
naar de allerede springe ud, og I see det, da skjønne I af eder selv, at Sommeren er nu nær.
When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.
Når de begynner å spire, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
When they now shoot forth, you see and know of your own selves that summer is now near at hand.
When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.
Når de får knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
når de begynner å skyte knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær;
Når dere ser dem spire, vet dere av dere selv at sommeren snart er nær.
Når de springer ut og dere ser det, vet dere at sommeren er nær.
when they shute forth their buddes ye se and knowe of youre awne selves that sommer is then nye at hod.
wha they now shute forth their buddes, ye se by them, and perceaue, that Sommer is now at hande.
When they nowe shoote foorth, ye seeing them, knowe of your owne selues, that sommer is then neere.
When they shoote foorth their buddes ye see and knowe of your owne selues that sommer is then nye at hande.
‹When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.›
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
when they may now cast forth, having seen, of yourselves ye know that now is the summer nigh;
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
When they put out their young leaves, you take note of it, and it is clear to you that summer is coming.
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
When they sprout leaves, you see for yourselves and know that summer is now near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede er blitt myke og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær;
29således også når dere ser disse ting skje, da vet dere at det er nær, like foran døren.
32Lær en lignelse av fikentreet; når grenene ennå er myke, og skyter blader, vet dere at sommeren er nær.
33Så også dere, når dere ser alt dette, vet dere at det er nær, like ved dørene.
28Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres forløsning stunder til.
29Og han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trær.
31Slik skal også dere vite at Guds rike er nær når dere ser dette skje.
32Sannelig sier jeg dere: Denne generasjonen skal ikke forsvinne før alt dette skjer.
28For jorden gir av seg selv frukt; først strå, deretter aks, deretter full moden hvete i akset.
29Men når frukten er moden, setter han straks sigden i, fordi høsten er kommet.
30Og han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke for å beskrive det?
19Og han så et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ingenting på det uten bare blad. Og han sa til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg. Og straks visnet fikentreet.
20Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan er det fikentreet visnet så snart?
13Og da han så et fikentre langt borte som hadde blad, gikk han for å se om han kunde finne noget på det: og da han kom til det, fant han intet uten blad; for det var ikke fikentid.
14Og Jesus svarte og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mer ete frukt av deg. Og hans disipler hørte det.
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
20Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.
54Og han sa også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: «Det kommer regn», og så skjer det.
55Og når dere ser sønnavinden blåse, sier dere: «Det blir hett», og det skjer.
56Dere hyklere, dere kan tyde himmelens og jordens anlete; men hvorfor kan dere ikke tyde denne tiden?
20Og om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
21Og Peter husket og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
16På deres frukter skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker, eller fiken av tistler?
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men det dårlige tre bærer dårlig frukt.
44For hvert tre kjennes på sin frukt; for av torner plukker man ikke fiken, og heller ikke høster man druer av en tornebusk.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekstene, og skyter ut store grener, slik at himmelens fugler kan bo under skyggen av det.
35Sier dere ikke: Det er ennå fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft opp deres øyne og se på markene, for de er alt hvite til høst.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og lette etter frukt på det og fant ingen.
7Så sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet og ikke funnet noen. Hogg det ned! Hvorfor skal det oppta jorden til ingen nytte?
26Da strået vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
9Men øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
10Og nå ligger øksen allerede ved roten av trærne: derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
6Men da solen gikk opp, ble det avsvidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Og de spurte ham og sa: Mester, når skal dette skje? Og hvad er tegnet når dette skal skje?
2Han svarte og sa til dem: Når det blir kveld, sier dere: Det blir pent vær, for himmelen er rød.
6Men da solen steg opp, ble det svidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
48Natanael sier til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte deg, da du var under fikentreet, så jeg deg.
9Bærer det da frukt, så er det bra; men hvis ikke, kan du hogge det ned senere.
21heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For se, Guds rike er innenfor dere.