Lukas 6:8
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånd: Stå opp og trå fram i midten! Og han reiste seg og steg fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånd: Stå opp og trå fram i midten! Og han reiste seg og steg fram.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg og still deg midt foran!» Han reiste seg og stilte seg der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt i forsamlingen! Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den fordervede hånden: Stå opp, og kom fram i midten. Og han reiste seg og kom fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde en lam hånd: "Stå opp og kom frem her!" Og han reiste seg og sto der.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram i midten. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg, og stå frem.» Og han reiste seg og stod frem.
Men han forstod tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom fram. Og han sto fram.
Men han forsto deres tanker og sa til mannen med den visnede hånden: «Stå opp og trå frem i midten.» Mannen reiste seg og trådte frem.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men Han visste hva de tenkte og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Og han reiste seg og stilte seg opp.
But Jesus knew their thoughts. He said to the man with the withered hand, "Get up and stand in the middle." So the man got up and stood there.
Men han visste deres tanker og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Han reiste seg og stod der.
Men han vidste deres Tanker og sagde til det Menneske, som havde den visne Haand: Reis dig og staa frem iblandt os! Men han reiste sig og stod frem.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem midt iblant oss. Og han reiste seg og sto frem.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he rose and stood forth.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: "Stå opp og gå frem." Han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå her midt i blant oss.» Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den lamme hånden: Reis deg og stå her i midten. Han reiste seg og kom fram.
But he knewe their thoughtes and sayde to the man which had ye wyddred honde: Ryse vp and stonde forthe in the myddes. And he arose and stepped forthe.
Neuertheles he perceaued their thoughtes, and sayde vnto the ma with the wythred hande: Aryse, and steppe forth here. And he arose, and stepped forth.
But he knew their thoughts, and sayd to the man which had the withered hand, Arise, and stand vp in the middes; hee arose, and stoode vp.
But he knewe their thoughtes, and said to the man which had the withered hande: Ryse vp, and stande foorth in the myddes. And he arose, and stoode foorth.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, ‹Rise up, and stand forth in the midst.› And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
And he himself had known their reasonings, and said to the man having the withered hand, `Rise, and stand in the midst;' and he having risen, stood.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he had knowledge of their thoughts; and he said to the man whose hand was dead, Get up and come into the middle. And he got up and came forward.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand,“Get up and stand here.” So he rose and stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han gikk igjen inn i synagogen, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2Og de voktet ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne anklage ham.
3Og han sa til mannen med den visne hånden: Stå frem.
4Og han sa til dem: Er det lov å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å redde liv eller å drepe? Men de tidde.
5Og han så omkring på dem i vrede, bedrøvet over deres hjertes hardhet, og han sa til mannen: Rekk ut hånden din. Og han rakte den ut, og hånden hans ble helbredet, som den andre.
9Da sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere om én ting; er det tillatt å gjøre godt på sabbaten, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?
10Og da han så omkring på dem alle, sa han til mannen: Strekk ut din hånd. Han gjorde det, og hans hånd ble frisk som den andre.
5Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
6Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og en mann var der, og hans høyre hånd var vissen.
7Og de skriftlærde og fariseerne passet nøye på om han skulle helbrede på sabbaten, for at de kunne finne noe å anklage ham for.
9Og han gikk derfra og kom inn i deres synagoge.
10Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham og sa: Er det lovlig å helbrede på sabbaten? For de ville anklage ham.
11Og han sa til dem: Hvilken mann er det blant dere som har én sau, og om den faller i en grøft på sabbaten, vil han ikke legge hånd på den og dra den opp?
13Så sier han til mannen: Rekk ut hånden din! Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre.
3Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne mann spotter.
4Men Jesus, som kjente deres tanker, sa: Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?
5Hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder.’ Da sier han til den lamme: Stå opp, ta sengen din, og gå hjem!
7Og han sto opp og gikk hjem.
8Men da folkemengdene så det, undret de seg, og de priste Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.
8Og straks, da Jesus merket i sin ånd at de resonnerte slik i seg selv, sa han til dem: Hvorfor tenker dere slikt i deres hjerter?
9Hva er lettere, å si til den lamme: Dine synder er deg tilgitt; eller å si: Stå opp, ta opp sengen din og gå?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, (sier han til den lamme,)
11Jeg sier deg, stå opp, ta din seng og gå til ditt hus.
12Og han reiste seg straks opp, tok sin seng og gikk ut foran dem alle; så de ble alle forundret og priste Gud og sa: Vi har aldri sett slikt.
22Men Jesus, som merket deres tanker, svarte og sa til dem: Hvorfor tenker dere onde tanker i deres hjerter?
23Hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?
24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, (sa han til den lamme,) Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.
25Og straks sto han opp for dem, tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus, og priste Gud.
27Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp; og han stod opp.
8Jesus sa til ham: Stå opp, ta din seng og gå.
9Og straks ble mannen frisk og tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen.
1Og det skjedde på den andre sabbat etter den første, at han gikk gjennom kornmarkene; og hans disipler plukket aks og åt dem, idet de gned dem i hendene.
2Men noen av fariseerne sa: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?
13Og han la hendene sine på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
14Men synagogeforstanderen svarte med harme, fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten, og sa til folket: Det er seks dager man skal arbeide; på dem kan dere komme og bli helbredet, og ikke på sabbaten.
3Og Jesus svarte og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
4Men de tidde stille. Og han tok ham og helbredet ham og lot ham gå.
2Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen; og mange som hørte ham ble forundret og sa: Hvor har han dette fra? Og hva er det for en visdom som er gitt ham, at slike mektige gjerninger skjer ved hans hender?
17Og det skjedde på en av de dagene, da han lærte, at fariseere og lovlærere satt der, som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea og fra Jerusalem; og Herrens kraft var med ham til å helbrede.
6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter,
10Han lærte i en av synagogene på sabbaten.
12De spurte ham da: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta opp din seng og gå?
3Og Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli renset. Og straks ble hans spedalskhet renset.
32Og de førte til ham en mann som var døv og hadde vanskeligheter med å tale; og de ba ham å legge hånden på ham.
13Han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
2Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
15Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
24Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
32Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.