Lukas 8:50
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men der Jesus det hørte, svarede han ham og sagde: Frygt ikke; tro ikkun, saa skal hun blive frelst.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
and Jesus having heard, answered him, saying, `Be not afraid, only believe, and she shall be saved.'
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Kvinnen, som var vettskremt og skalv, visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham, og fortalte ham hele sannheten.
34Jesus sa til henne: 'Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.'
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
36Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran alt folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks ble helbredet.
48Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
21For hun sa til seg selv: Dersom jeg bare kan få røre ved kanten av hans kappe, skal jeg bli frisk.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
56Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
23og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
24Så gikk Jesus med ham, og mye folk fulgte ham og trengte seg omkring ham.
41Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var forstander i synagogen; og han falt ned for Jesu føtter og bad ham å komme inn i hans hus;
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
43Og en kvinne som i tolv år hadde hatt blødninger og hadde brukt opp alt hun eide hos leger men ingen hadde kunnet helbrede henne,
28Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme time.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
40De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
42Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
26og som hadde lidt mye under mange leger, og brukt alt det hun eide, men ikke blitt bedre, men heller verre,
27da hun hadde hørt om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: 'Hvis jeg bare kan røre ved kappen hans, blir jeg helbredet.'
29Og straks tørket blodstrømmen hennes opp, og hun følte i kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
49Adelsmannen sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør.
50Jesus sa til ham: Gå hjem, din sønn lever. Og mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og han gikk hjem.
24sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
13Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; og det skje deg som du har trodd. Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
15Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
19Og han sa til ham: Stå opp, gå bort, din tro har frelst deg.
7Og Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8Høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig at du kommer under mitt tak, men si bare ett ord, så blir min tjener helbredet.
50Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg, gå bort i fred.
24Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp min vantro!
13Og han la hendene sine på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25En kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
30Og da hun kom hjem, fant hun jenta liggende på sengen, fri fra den onde ånden.
31Og han kom, tok henne ved hånden og reiste henne opp; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
20Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!