Markus 4:28
For jorden gir av seg selv frukt; først strå, deretter aks, deretter full moden hvete i akset.
For jorden gir av seg selv frukt; først strå, deretter aks, deretter full moden hvete i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For jorden gir av seg selv frukt; først et strå, så et aks, deretter full korn i aks.
For jorden bærer frukt av seg selv; først gress, så aks, deretter fullmodent korn i aks.
For jorden bærer frem frukt av seg selv; først bladet, deretter aksen, og så kommer kornet i aksen.
For jorden bærer frukt av seg selv, først gress, deretter aks, deretter fullt korn i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde. Først strå, så aks, så full korn i akset.
Jorden bærer grøde av seg selv; først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
For jorden bærer sitt eget frukt; først spirer kornet, så utvikles aksen, og til slutt modnes hele aksen.
Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, deretter aks, så fullmoden korn i akset.
The soil produces a crop by itself—first the blade, then the head, and then the full grain on the head.
For jorden bærer frukt av seg selv: først strå, deretter aks, så fullmodent korn i akset.
Thi Jorden bærer Frugt af sig selv, først Græs, derefter Ax, derefter fuldkomment Korn i Axet.
For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
For av seg selv gir jorden grøde, først strået, så aksen, deretter fullmodent korn i aksen.
For the earth yields fruit by itself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
For jorden bærer frukt: først strået, så akset, deretter fullmodent korn i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv; først blad, så aks, og deretter fullmoden hvete i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv; først bladet, så akset, deretter fullmodent korn i akset.
For ye erth bringeth forthe frute of her silfe: fyrst the blade then the eares after that full corne in the eares.
(For the earth bryngeth forth frute of her selfe: first the grasse, afterwarde the eare, then the full wheate in the eare)
For the earth bringeth foorth fruite of it selfe, first the blade, then the eares, after that full corne in the eares.
For the earth bringeth foorth fruite of her selfe, first the blade, then the eare, after that, the full corne in the eare.
‹For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.›
For the earth bears fruit: first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
for of itself doth the earth bear fruit, first a blade, afterwards an ear, afterwards full corn in the ear;
The earth beareth fruit of herself; first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
The earth beareth fruit of herself; first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
The earth gives fruit by herself; first the leaf, then the head, then the full grain.
For the earth bears fruit: first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
By itself the soil produces a crop, first the stalk, then the head, then the full grain in the head.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Men når frukten er moden, setter han straks sigden i, fordi høsten er kommet.
30Og han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke for å beskrive det?
31Det er som et sennepsfrø, som, når det sås på jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekstene, og skyter ut store grener, slik at himmelens fugler kan bo under skyggen av det.
26Og han sa: Så er Guds rike, som om en mann skulle så såkorn på jorden.
27Og han sover og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser opp, han vet ikke hvordan.
3Hør: Se, en såmann gikk ut for å så:
4Og det skjedde, da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord:
6Men da solen steg opp, ble det svidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Og noen falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det gav ingen frukt.
8Og andre falt på god jord, og de bar frukt som skjøt opp og vokste; og de bar, noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.
26Da strået vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
6Jordbrukeren som arbeider skal være den første til å ta del i fruktene.
14Sårmannen sår ordet.
36Du dåre, det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.
37Og det du sår, er ikke legemet som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller av noe annet slag.
35Sier dere ikke: Det er ennå fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft opp deres øyne og se på markene, for de er alt hvite til høst.
36Og den som høster, mottar lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår og den som høster kan glede seg sammen.
37For her er det sanne ordet: En sår, og en annen høster.
20Men disse er de som blir sådd i god jord; de hører ordet og tar imot det, og bærer frukt, noen tretti fold, noen seksti og noen hundre.
15Men den i god jord er de som med et oppriktig og godt hjerte, når de hører ordet, beholder det og bærer frukt med tålmodighet.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger det som ble sådd.
23Men det som ble sådd i god jord, dette er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir: én hundre, en annen seksti, en annen tretti ganger det som ble sådd.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde godt korn i sin åker.
11Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
7Og annet falt mellom torner; og tornene vokste opp med det og kvalte det.
8Og annet falt i god jord, og vokste opp og bar frukt hundre fold. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
5En såmann gikk ut for å så sin sæd; og da han sådde, falt noe på veien, og ble nedtrampet, og himmelens fugler åt det opp.
18Så hør nå lignelsen om såmannen.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede er blitt myke og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær;
18Og andre er de som blir sådd blant torner; disse er de som hører ordet,
30La begge vokse sammen til høsten! Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det opp, men samle hveten i låven min.
7Så vær da tålmodige, brødre, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på jordens dyrebare frukter og har lang tålmodighet med dem, inntil han får vår-regn og høst-regn.
24Sannelig, sannelig, sier jeg dere, hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, forblir det alene: men hvis det dør, bærer det mye frukt.
16Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
44For hvert tre kjennes på sin frukt; for av torner plukker man ikke fiken, og heller ikke høster man druer av en tornebusk.
8For den som sår etter kjødet, skal av kjødet høste fordervelse; men den som sår etter Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
30Når de nå springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
7For jorden som drikker inn den regn som ofte kommer over den, og bærer opp planter som er nyttige for dem som den dyrkes for, mottar velsignelse fra Gud;
5Noe falt på steingrunn hvor det ikke hadde mye jord; og det vokste straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.