Markus 5:42
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Immediately, the girl got up and began to walk around—she was twelve years old. They were completely astonished.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
Og Pigen stod strax op og gik omkring, thi hun var tolv Aar gammel. Og de forfærdedes overmaade.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
And immediately the girl arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
And immediatly the mayden arose, and walked. She was twolue yeare olde, and they were astonnyed out of measure.
And straightway the mayden arose, and walked: for shee was of the age of twelue yeeres, and they were astonied out of measure.
And strayghtway the damsell arose, and walked: For she was of the age of twelue yeres. And they were astonyed out of measure.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Immediately the girl rose up, and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years `old'; and they were amazed with a great amazement,
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And the young girl got up straight away, and was walking about; she being twelve years old. And they were overcome with wonder.
Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
The girl got up at once and began to walk around(she was twelve years old). They were completely astonished at this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
40De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
24sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
26Og ryktet om dette gikk ut over hele det land.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran alt folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks ble helbredet.
48Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
56Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
43Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
43Og en kvinne som i tolv år hadde hatt blødninger og hadde brukt opp alt hun eide hos leger men ingen hadde kunnet helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved frynsen på hans kappe, og straks stanset blødningen.
11Jeg sier deg, stå opp, ta din seng og gå til ditt hus.
12Og han reiste seg straks opp, tok sin seng og gikk ut foran dem alle; så de ble alle forundret og priste Gud og sa: Vi har aldri sett slikt.
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også hans disipler.
14Og han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Og han sa: Du unge mann, jeg sier deg, stå opp!
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til hans mor.
31Og han kom, tok henne ved hånden og reiste henne opp; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
27Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp; og han stod opp.
23og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
24Så gikk Jesus med ham, og mye folk fulgte ham og trengte seg omkring ham.
25En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år,
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din svakhet.
13Og han la hendene sine på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
15Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
34Jesus sa til henne: 'Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.'
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
25Og straks sto han opp for dem, tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus, og priste Gud.
26Og de ble alle forundret, og de priste Gud, og de ble fylt med frykt, og sa: Vi har sett underlige ting i dag.
39Og han bøyde seg ned over henne og truet feberen, og den forlot henne. Og straks stod hun opp og tjente dem.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
29Og straks tørket blodstrømmen hennes opp, og hun følte i kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til sine disipler:
29Så snart hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
8Jesus sa til ham: Stå opp, ta din seng og gå.
15Og straks hele folkemengden, da de så ham, ble forundret og løp til og hilste ham.
32Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.
51Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,