Matteus 13:21
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Sårmannen sår ordet.
15Men disse er de ved veien hvor ordet blir sådd, og når de hører ordet, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.
16Likeså er disse de som blir sådd på steingrunn; når de får høre ordet, tar de straks imot det med glede;
17men de har ikke rot i seg, og holder bare ut en tid; så når trengsel eller forfølgelse kommer for ordens skyld, faller de straks fra.
18Og andre er de som blir sådd blant torner; disse er de som hører ordet,
19men verdens bekymringer og rikdommens bedrag og lystene etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men disse er de som blir sådd i god jord; de hører ordet og tar imot det, og bærer frukt, noen tretti fold, noen seksti og noen hundre.
18Så hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd ved veien.
20Men det som ble sådd på steingrunn, dette er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
22Det som ble sådd blant torner, dette er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kvaler ordet, så det blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i god jord, dette er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir: én hundre, en annen seksti, en annen tretti ganger det som ble sådd.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde godt korn i sin åker.
25Men mens folket sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk bort.
26Da strået vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer så ugresset fra?
11Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
12De ved veien er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
14Og det som falt blant torner, det er de som hører, men som i tidens løp blir kvalt av bekymringer, rikdom og nytelser i livet, og bærer ikke fullmoden frukt.
15Men den i god jord er de som med et oppriktig og godt hjerte, når de hører ordet, beholder det og bærer frukt med tålmodighet.
3Han talte mye til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn hvor det ikke hadde mye jord; og det vokste straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen gikk opp, ble det avsvidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner; og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger det som ble sådd.
9Den som har ører, han høre!
4Og det skjedde, da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord:
6Men da solen steg opp, ble det svidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Og noen falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det gav ingen frukt.
5En såmann gikk ut for å så sin sæd; og da han sådde, falt noe på veien, og ble nedtrampet, og himmelens fugler åt det opp.
6Og annet falt på steingrunn, og da det skjøt opp, visnet det bort fordi det ikke hadde væte.
7Og annet falt mellom torner; og tornene vokste opp med det og kvalte det.
13Men han svarte og sa, Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
13Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld: men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
29Men han sa: Nei, for at dere ikke skal rive opp hveten sammen med ugresset når dere luker det bort.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode frø, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden, det gode frø er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
12Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
19Det ligner et sennepsfrø, som en mann tok og kastet i hagen sin; og det vokste og ble et stort tre; og himmelens fugler bygget rede i grenene.
15Se etter at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, så mange blir smittet av den.
31Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er lik et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i åkeren sin.
1Dette har jeg talt til dere, for at dere ikke skal bli støtt.
10Da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.