Matteus 15:23
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.
Men Jesus svarte henne ikke. Da kom disiplene til ham og ba: Bli ferdig med henne, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og ba ham, Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk disiplene bort til ham og ba: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'
Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
But Jesus did not answer her a word. So his disciples came to him, urging him, “Send her away, for she keeps crying out after us.”
Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarede hende ikke et Ord. Da traadte hans Disciple til ham, bade ham og sagde: Skil dig af med hende, thi hun raaber efter os.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
But he answered her not a word. And his disciples came and asked him, saying, Send her away; for she cries after us.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom til ham og ba: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
And he gave her never a worde to answer. Then came to him his disciples and besought him sayinge: sende her awaye for she foloweth vs cryinge.
And he answered her neuer a worde. The came his disciples vnto him, & besought him, sayege: Sede her awaye, for she crieth after us.
But hee answered her not a worde. Then came to him his disciples, and besought him, saying, Sende her away, for she crieth after vs.
But he aunswered her not a worde: and his disciples came, and besought hym, saying: sende her away, for she cryeth after vs.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, "Send her away; for she cries after us."
And he did not answer her a word; and his disciples having come to him, were asking him, saying -- `Let her away, because she crieth after us;'
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he gave her no answer. And his disciples came and said to him, Send her away, for she is crying after us.
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, "Send her away; for she cries after us."
But he did not answer her a word. Then his disciples came and begged him,“Send her away, because she keeps on crying out after us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyrus og Sidon.
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
24Han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»
25Men hun kom og tilba ham, og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»
27Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
28Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme time.
29Og Jesus gikk bort derfra og kom til Galileasjøen, og gikk opp på et fjell og satte seg der.
24Fra der dro Jesus til traktene omkring Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke ha det kjent, men kunne ikke skjules.
25En kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, en syrofønikisk kvinne av fødsel. Hun ba Jesus drive ut den onde ånden av hennes datter.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette. For det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.
28Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
29Da sa han til henne: For dette ords skyld, gå hjem! Den onde ånden har forlatt din datter.
30Og da hun kom hjem, fant hun jenta liggende på sengen, fri fra den onde ånden.
38Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
39Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40Og Jesus stod stille og bød ham føres til seg; og da han kom nær, spurte han ham:
31Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
32Og Jesus stod stille og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
40Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
48Og mange truet ham for å få ham til å tie; men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
23og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
24Så gikk Jesus med ham, og mye folk fulgte ham og trengte seg omkring ham.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne foran ham, og sa:
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
16Og jeg bragte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne; men ingen sa: Hva søker du? eller: Hvorfor taler du med henne?
10Og han bønnfalt ham om ikke å sende dem bort fra området.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
34Jesus sa til henne: 'Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.'
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
38Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg bønnfaller deg, se til min sønn, for han er den eneste jeg har.
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
43Og en kvinne som i tolv år hadde hatt blødninger og hadde brukt opp alt hun eide hos leger men ingen hadde kunnet helbrede henne,
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
31Hans disipler sa til ham: 'Du ser folketrengselen omkring deg, og du sier: Hvem rørte ved meg?
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: 'Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har barmhjertighetet deg.'
32Da kalte Jesus sine disipler til seg og sa: «Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for at de ikke skal bli utmattet på veien.»
13Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Og da de så ham, bad de ham om å dra bort fra deres landemerker.
17Så begynte de å be ham dra bort fra deres områder.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
25Store folkemengder gikk med ham, og han vendte seg og sa til dem:
26og som hadde lidt mye under mange leger, og brukt alt det hun eide, men ikke blitt bedre, men heller verre,
17Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
38Men mannen av hvem djevlene var faret ut, bad at han måtte være med ham; men Jesus sendte ham bort og sa:
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham,