Matteus 22:21
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sa: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sa til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte ham: Det tilhører Cæsar. Da sa han til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
De sa til ham: Cæsars. Da sa han til dem: Gi Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: «Caesars.» Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
De sier til ham: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
De sier til ham: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
They said, 'Caesar’s.' Then he said to them, 'Therefore, give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sagde til ham: Keiserens. Da sagde han til dem: Saa giver Keiseren det, som Keiserens er, og Gud det, som Guds er.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.
De svarte: «Keiserens.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
They said to him, Caesar's. Then he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.
De sa til ham: "Keiserens." Da sa han til dem: "Gi derfor til keiseren det som er keiserens, og til Gud det som er Guds."
De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som hører keiseren til, og Gud det som hører Gud til.
De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
They sayde vnto him: Cesars. Then sayde he vnto them. Geve therfore to Cesar that which is Cesars: and geve vnto god that which is goddes.
They sayde vnto him: The Emperours. Then sayde he vnto them: Geue therfore vnto the Emperour, that which is the Emperours: and geue vnto God, that which is Gods.
They sayd vnto him, Cesars. Then sayd he vnto them, Giue therefore to Cesar, the things which are Cesars, and giue vnto God, those things which are Gods.
They say vnto hym, Caesars. Then sayde he vnto them: Geue therfore vnto Caesar, the thynges which are Caesars: and vnto God, those thynges that are gods.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.›
They said to him, "Caesar's." Then he said to them, "Give therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
they say to him, `Caesar's;' then saith he to them, `Render therefore the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar's; and unto God the things that are God's.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar's; and unto God the things that are God's.
They say to him, Caesar's. Then he said to them, Give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
They said to him, "Caesar's." Then he said to them, "Give therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
They replied,“Caesar’s.” He said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet:
22Er det lovlig for oss å gi skatt til keiseren, eller ikke?
23Men han merket deres list og sa til dem: Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar. Hvis bilde og påskrift har den? De svarte og sa: Keiserens.
25Han sa til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
26Og de var ikke i stand til å gripe ham på ord i folkets påhør. Og de undret seg over hans svar og tidde.
13Og de sendte noen av fariseerne og herodianerne for å gripe ham i ord.
14Da de kom, sa de til ham: Mester, vi vet at du er sann og ikke tar hensyn til noen person, fordi du ikke ser på personens ytre, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
15Skal vi gi, eller skal vi ikke gi? Men han, som visste deres hykleri, sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar for at jeg kan se den.
16Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17Og Jesus svarte og sa til dem: Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Og de undret seg over ham.
16Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
17Si oss da, hva mener du? Er det tillatt å gi keiseren skatt eller ikke?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
20Og han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
22Da de hørte det, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.
6For derfor betaler dere også skatt: for de er Guds tjenere, som stadig står i tjeneste for nettopp dette.
7Gi alle hva dem tilkommer: skatt til hvem skatt tilkommer; toll til hvem toll tilkommer; frykt til hvem frykt tilkommer; ære til hvem ære tilkommer.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: Betaler ikke deres Mester tempelskatt?
25Han sa: Jo. Og da han kom hjem, forekom Jesus ham og sa: Hva tykkes deg, Simon? Av hvem tar jordens konger toll eller skatt? Av sine egne barn, eller av fremmede?
2Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet denne mannen som forvender vårt folk og forbyr å gi skatt til keiseren og sier at han selv er Kristus, en konge.
3Pilatus spurte ham og sa: Er du jødenes konge? Og han svarte ham og sa: Du sier det.
27Og de svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
23Og da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han lærte, og sa: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem gav deg denne myndigheten?
24Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
25Johannes' dåp, hvor kom den fra? Fra himmelen, eller fra mennesker? Og de tenkte ved seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
13Og han sa til dem: Krev ikke mer inn enn det som er foreskrevet.
2og sa: Si oss, med hvilken myndighet gjør du disse ting? Eller hvem er den som har gitt deg denne myndighet?
3Han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg:
21Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere? De sa: Barabbas.
22Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus? Alle sa til ham: La ham bli korsfestet.
28Og de sa til ham: Ved hvilken myndighet gjør du disse ting? og hvem ga deg denne myndighet til å gjøre disse ting?
29Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere én ting, og svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.
70Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Og han sa til dem: Dere sier at jeg er det.
34Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?
12Og fra da av søkte Pilatus å løslate ham; men jødene ropte og sa: Lar du denne mannen gå, er du ikke keiserens venn; den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.
21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
21Yppersteprestene av jødene sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge; men at han sa: Jeg er jødenes konge.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp; når du åpner dens munn, vil du finne en statér. Ta den og gi dem for meg og deg.
2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte og sa til ham: Du sier det.
11Jesus ble stilt for landshøvdingen. Landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser, og sa,
25Men han sa til dem: Hedningenes konger hersker over dem; og de som har makten over dem, kalles deres velgjørere.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem,
3Og dersom noen sier noe til dere, da skal dere svare: Herren har bruk for dem; og straks skal han sende dem.
24Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
11Når de fører dere inn i synagogene og til rådsmenn og makthavere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
33Og de svarte og sa til Jesus: Vi kan ikke si det. Og Jesus svarte og sa til dem: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.