Johannes' åpenbaring 14:7
og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for tiden for hans dom er kommet: og tilbe ham som har skapt himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han ropte med en høy stemme, Frykt for Gud, og gi ham ære; for hans domstid er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene med vann.
Han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene.
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans domstime er kommet. Tilbe han som skapte himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannets kilder.
Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For dommens time er kommet. Tilbed ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
He said in a loud voice, "Fear God and give Him glory, because the hour of His judgment has come. Worship the One who made the heavens, the earth, the sea, and the springs of water."
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans doms time er kommet. Tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og kildene av vann.
som sagde med høi Røst: Frygter Gud og giver ham Ære, thi hans Doms Time er kommen, og tilbeder den, som haver gjort Himmelen og Jorden og Havet og Vandenes Kilder!
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
som sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet, og tilbe han som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment has come. Worship him who made heaven and earth, the sea, and the springs of water.
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
Han sa med høy røst: «Frykt Herren og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene!»
og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe ham som skapte himmelen, og jorden, og havet og vannkildene.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
og ropte høyt: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
sayinge with a lowde voyce: Feare God and geve honour to him for the houre of his iudgement is come: and worshyppe him that made heven and erth and the see and fountaynes of water.
sayege with a lowde voyce: Feare God, and geue honour to him, for the houre of his iudgement is come: and worshippe him that made heauen and earth, and the see, and the fountaynes off water.
Saying with a loude voyce, Feare God, and giue glory to him: for the houre of his iugdement is come: and woriship him that made heauen & earth, and the sea, and the fountaines of waters.
Saying with a loude voyce: Feare God, and geue honour to hym, for the houre of his iudgement is come: and worshippe hym that made heauen and earth, and the sea, and fountaynes of water.
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
He said with a loud voice, "Fear the Lord, and give him glory; for the hour of his judgment has come. Worship him who made the heaven, the earth, the sea, and the springs of waters!"
saying in a great voice, `Fear ye God, and give to Him glory, because come did the hour of His judgment, and bow ye before Him who did make the heaven, and the land, and sea, and fountains of waters.'
and he saith with a great voice, Fear God, and give him glory; for the hour of his judgment is come: and worship him that made the heaven and the earth and sea and fountains of waters.
and he saith with a great voice, Fear God, and give him glory; for the hour of his judgment is come: and worship him that made the heaven and the earth and sea and fountains of waters.
Saying with a loud voice, Have fear of God and give him glory; because the hour of his judging is come; and give worship to him who made heaven and earth and the sea and the fountains of water.
He said with a loud voice, "Fear the Lord, and give him glory; for the hour of his judgment has come. Worship him who made the heaven, the earth, the sea, and the springs of waters!"
He declared in a loud voice:“Fear God and give him glory, because the hour of his judgment has arrived, and worship the one who made heaven and earth, the sea and the springs of water!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud Allmektig, som er, og som var, og som skal komme, fordi du har tatt din store makt og har regjeret.
18Og nasjonene var vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet at de døde skal dømmes, og at du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige, og de som frykter ditt navn, små og store, og at du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel ble åpnet i himmelen, og hans pakts ark ble sett i hans tempel: og der var lyn, og røster, og tordener, og et jordskjelv, og stort hagl.
3Og de synger Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
4Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og herliggjøre ditt navn? For du alene er hellig. Alle nasjoner skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
5Og etter dette så jeg, og se, tempelet, vitnesbyrdets tabernakel, ble åpnet i himmelen.
6Og jeg så en annen engel fly midt i himmelen, som hadde det evige evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver nasjon, stamme, tungemål og folk,
1Etter disse tingene hørte jeg en stor røst av mye folk i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og æren og kraften tilhører vår Gud.
2For sanne og rettferdige er hans dommer. For han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og har hevnet sine tjeneres blod ved hennes hånd.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet si til de syv englene: Gå avsted, og tøm Guds vredesskåler på jorden.
1Og en av de syv englene som hadde de syv skålene kom og talte med meg og sa til meg: Kom hit, jeg vil vise deg dommen over den store hore som sitter på de mange vann,
5Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, som er og var og som skal komme, fordi du har dømt så.
17Og den syvende engel helte sin skål ut i luften, og det kom en veldig røst ut fra tempelet i himmelen, fra tronen, som sa: Det er skjedd.
18Og det kom lyn og røster og tordener, og det ble et stort jordskjelv, et slikt et som ikke har vært siden mennesker ble til på jorden, et slikt jordskjelv, så stort.
19Og den store stad ble delt i tre deler, og hedningenes stader falt. Og det ble ihukommet for den store Babylon foran Gud å gi henne kalken med vin av hans harmes vredes.
4De fire og tjue eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en røst kom ut fra tronen, som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte som lyden av en stor mengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige tordenskrall, siende: Halleluja! For Herren Gud den allmektige er blitt konge.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er det store Babylon, som har gitt alle folkeslag drikke av vredens vin fra sin utukt!
9Og en tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på sin panne eller på sin hånd,
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, som hadde den levende Guds segl: og han ropte med høy røst til de fire engler, som det var gitt å skade jorden og havet,
3Sier, skad ikke jorden, heller ikke havet, heller ikke trærne, før vi har beseglet vår Guds tjenere på deres panner.
7Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evighetenes evigheter.
13Og i samme stund var det et stort jordskjelv, og den tiende delen av byen falt, og i jordskjelvet ble syv tusen mennesker drept: og resten ble forferdet, og ga ære til himmelens Gud.
14Det andre ve er over; se, det tredje ve kommer snart.
15Og den syvende engel lød; og det var store røster i himmelen, som sa: Rikene i denne verden er blitt til vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.
5Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
6Og sverget ved ham som lever i evighet, han som skapte himmelen og de ting som er der, og jorden og de ting som er der, og havet og de ting som er der, at det ikke skulle være tid lenger:
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: syv engler med de syv siste plager, for med dem avsluttes Guds vrede.
1Og etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor makt. Og jorden ble opplyst med hans herlighet.
7Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, dine dommer er sanne og rettferdige.
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som vannbrusens røst, og som en stor tordenrøst; og jeg hørte røsten av harpister som spilte på deres harper:
15Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for tiden er kommet til å høste, fordi jordens grøde er moden.
16og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:
17for deres vredes store dag er kommet; og hvem kan stå?
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og som er i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si, Velsignelse, og ære, og herlighet, og kraft være ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet.
14Og de fire levende skapninger sa Amen. Og de fire og tyve eldste falt ned og tilba han som lever i all evighet.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder, og så dere ikke får hennes plager.
15Han sier til meg: De vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
10De står langt borte av frykt for hennes pine, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er din dom kommet.
10Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt for tronen og tilbad Gud,
2Og han hadde i sin hånd en liten bok som var åpen: og han satte sin høyre fot på havet, og sin venstre på jorden,
17Og jeg så en engel stående i solen. Og han ropte med høy røst og sa til alle fugler som flyr midt under himmelen: Kom og saml dere til den store Guds måltid,
18Og en annen engel kom ut fra alteret, han som har makt over ilden, og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Send ut din skarpe sigd og sank druene fra jordens vintre, for dens druer er fullt modne.
8Og jeg, Johannes, er den som så og hørte disse tingene. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
13Og jeg så, og jeg hørte en ørn fly midt oppe under himmelen, og den sa med høy røst: Ve, ve, ve dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunrøster fra de tre engler som ennå skal blåse!